Ian Rankin:
Døde sjeler
Aschehoug
Hva skal vi nå med enda en kriminalbok på tampen av denne bokhøsten. Sant å si har vi vel hatt mange nok. Og selv om høydepunktene har vært der – så vel i spenning som i litterær kvalitet – så har det vært tilstrekkelig store doser av det mediokre og det lovlig lettvinte også.
Ian Rankin
Nettopp derfor synes jeg det var greit å ta Ian Rankin til slutt, som et eksempel på at det faktisk skrives glimrende kriminalromaner utenfor Norges grenser, så usannsynlig det enn høres i et land som til enhver tid holder seg med minst fire krimdronninger.
Edinburghs mørkeste sider
Ian Rankin har lenge vært en av de krimforfatterne jeg har lest med størst glede og interesse. Dette skyldes ikke minst bøkenes uomtvistelige relevans for den tiden og det samfunnet de forholder seg til – en relevans som aldri tar form av preken. I stedet utleveres leseren til førstebetjent John Rebus og hans vandringer gjennom Edinburghs mørkeste sider, hans eget alkoholiserte liv inkludert. Det ligger noe nedblåst, nesten svartsynt over Ian Rankins historier om politimannen. Den ene boken som er kommet på norsk, "Døde sjeler", er i så måte et utmerket eksempel.
Den starter en slik kveld som britene nettopp ville kalle "bleak". Oppe på berget Arthur’s Seat står en politimann, en meget ensom mann i dette øyeblikket, og kjenner på det aller siste kalde vindgufset han kommer til å føle i dette livet. Om han hopper eller om han får hjelp, det vil John Rebus finne ut av etter hvert.
Skyt-først-og-tenk-etterpå
Pedofil kriminalitet er den ene dystre hovedstrengen som svinger mørkt gjennom denne historien, behandlet av Rebus på kjent, fremfus skyt-først-og-tenk-etterpå-manér. Med et enda tyngre samvittighetslass for Rebus å dra med seg i livet videre.
Det er på høy tid at Rebus og hans forfatter Ian Rankin får en større leserskare i Norge. Jeg har bare ett spørsmål – hvorfor starte utgivelsen av bøker der serien er så viktig med den ellevte boken i rekken? Jeg har spurt før og kjenner for så vidt svaret. Det holder bare ikke.
God jul!
Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2, 18. desember 2000
Bearbeidet for nett av Camilla Berntzen