Dobbelt så mange kunstnere

Siden 1994 har antallet kunstnere i Norge økt med 110 prosent. I dag kom ny rapport om kunstneres vilkår, som viser at lønnen har stått stille siden den gang.

Knut Løvland

Knut Løyland i Telemarksforskning overleverte tirsdag formiddag luttrapporten fra Telemarkforskning om levekår for kunstnere i Norge til kirke- og kulturminister Trond Giske.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Knut Løyland, en av forskerne bak undersøkelsen, mener dette har alvorlige konsekvenser for kunstnernes inntekter.

- Utsiktene til en økonomisk god fremtid er ganske tvilsomme. Konsekvensen er at man får et permanent overskudd av kunstnere og at det er vanskeligere å skaffe seg et godt økonomisk utkom fordi konkurransen er så stor. Kunstmarkedene er i vekst, men veksten er ikke så stor at den absorberer tilstrømmingen av kunstnere, sier Løyland.

Stått stille i 15 år

NRK Kulturnytt meldte tidligere i dag at den gjennomsittelige lønnsutviklingen for yrkestakere i Norge de siste 15 årene har vært på hele 40 prosent.

Samme lønn som i 1993

Ifølge Løyland er skuespillere en gruppe som har stått stille rent reallønnsmessig siden 1993. Til tross for dette er skuespillere ifølge den nye undersøkelsen den gruppen kunstnere som er inntektsmessig er på topp.

- Går for halv pris

Nederst på inntektslisten er danserne, billedkunstnerne og kunsthåndverkerne. Styreleder for Norske kunsthåndverkere, Lise Stang Lund, er ikke overrasket over disse gruppene inntektsmessig ligger på bunn.

- Dette bekrefter det vi allerede vet, nemlig at de kunstneriske inntektene for visuelle kunstnere ligger veldig lavt. Kunsthåndverkernes inntekter fra kunstarbeid ligger på rundt 100.000 kroner, mens kunstneres totale inntekter ligger på rundt 200.000 kroner. Det er litt pussig når folk med like lang utdannelse som oss ellers tjener rundt 400 og 500.000 kroner i året. Dermed går kunstnere for halv pris i det norske samfunnet, sier Lund.

Ikke bare i Norge

Løyland påpeker at det ikke bare er i Norge tilstrømningen til kunstneryrker er stor.

- Dette er ikke et særnorsk fenomen, men rett og slett et generelt fenomen i utviklede økonomier. Det er ikke nødvendigvis for mange kunstnere, men vi er i en situasjon hvor det er mange som lar seg rekruttere. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men fører til vanskelige økonomiske kår for kunstnere.

Flykter til andre yrker

Lund mener den vanskelige økonomiske tilværelsen som kunstner får konsekvenser:

- Mange som tar en kunstnerisk utdannelse ender opp i helt andre yrker fordi det er beinhardt å etablere seg som kunstner, sier Lise Stang Lund.

Kulturstrøm

  • Edita Gruberova er død

    Den slovakiske koloratursopranen Edita Gruberova døde mandag, 74 år gammel. Hun var kjent for sin virtuose sangteknikk og levende tolkning av operaroller. Hennes siste operaopptreden var som 73-åring i 2019 og kan sees på nettstedet Operawire.

  • Kvinnelig forfatter var tre menn

    Fredag kveld mottok forfatter Carmen Mola en litteraturpris i sitt hjemland, Spania. Men da Mola kom for å motta prisen, var det ikke én kvinne, men tre menn, som entret scenen. Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero har nemlig skrevet alle bøkene under et kvinnelig pseudonym.

    Prisen var på én million euro, og ble tildelt forfatteren for hennes spennende krimbøker, ofte med en sterk kvinnelig hovedrolle. De tre forfatterne bak bøkene sa under utdelingen at de ikke la så mye vekt på at de brukte et kvinnelig pseudonym, skriver Washington Post.

    Forfattertrioen Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero  skriver under navnet Carmen Mola.
    Foto: JOSEP LAGO / AFP