Dizzy og Sokrates

Man kan kan si at Sokrates satte et helt enestående preg på filosofien fordi han pekte ut en vei som skal lede oss mot visdommen. Denne veien åpner seg i samtalen. Og samtalen utelukker ingen. Phytagoreerne holdt seg til sin egen krets, munkevesenet i middelalderen isolerte seg, Sokrates kjente ikke sannheten, han søkte den, og han søkte den i samtale med alle slags mennesker. – En snekker, en slavegutt, en talekunstner, en general, dikter, båtbygger og så videre. På den måten viser han at alle kan. –Snodig å tenke på at Dizzy lot seg fascinere av nye rytmer, instrumenter og arrangement. At han hele livet beholdt en åpenhet overfor det som var annerledes, ukjent, fremmed. Er det for dristig å påstå at John Birks Gillespie var sokratiker i sin åpenhet mot omverdnen?

Hør: Studio Sokrates «Live» fra Melbudagene om Dizzy ogSokrates (1 time), 20. juli 2002

Kompetent og uhøytidelig

Det klør alltid litt et eller annet sted i bevisstheten når man møter et menneske som åpenbart er høykompetent på et felt, men som samtidg framstår som spilloppmaker og gjøgler. Slik var Dizzy. Og samtidig var han kar om å forsvare seg hvis det ble nødvendig. Det ble påstått at noen i trompetseksjonen hadde spyttet etter orkesterleder Cab Calloway ig Dizzy fikk skylda.

Han fikk sparken på flekken – men ikke bare det: Calloway ville også jule opp den unge trompetisten sin. Da skal Dizzy ha trukket kniven – og endatil – heter det – rispet Calloway i stjerten, av alle steder. Sant eller ikke – det viser en annen side av Gillespie. Forsvarsvillig – og med klar vilje til grensesetting. Det hører forresten med til historien at Calloway og Dizzy forsonte temmelig hurtig med hverandre.

Sokrates på Melbu

Det er naturligvis en ære for oss som lager Studio Sokrates å bli invitert av Nordland akademi for kunst og vitenskap på Melbu i Vesterålen. Oppdrag: Lag en times direktesendt Studio Sokrates foran et levende publikum her på Melbu. – Hvis været tillater det sitter vi ute i hagen bak akademiets lokaler – blir det kuling og sluddbyger trekker vi inn. Her møtes filosofer i verdenseliten, lokalbefolkning og norske akademikere – og altså Studio Sokrates.

Mediekritikk

er ett av flere tema i en filosofisk forelesningsrekke som Nordland akademi arrangerer i dagene før Studio Sokrates skal på lufta. Her medvirker de tyske filosofene Karl-Otto Apel og Wolfgang Kuhlmann og de norske filosofene Gunnar Skirbekk, Jon Hellesnes, Håvard Nilsen, Audun Øfsti og Einar Øverenget.

Kan Studio Sokrates på noe som helst slags vis bidra? - Tja. Min tanke er at hvis vi plasserer Dizzy og Sokrates sammen – og forsøker å belyse innsatsen og skjebnen til disse to – så kan kanskje noe nytt og uventet oppstå. Hva tror du? Du kan godt ta kontakt og si hva du mener om sendingen ved å sende en epost til Studio Sokrates

Musikken

Knut Borge har håndplukket innspillinger fra sin egen samling av Dizzy Gillespies plater. Først hører vi et lite kutt der vi møter den unge John Birks, - ungsauen Dizzy, som Knut sier:

1: King Porter Stomp , innspilt 17. mai, 1937.

2: Salt Peanuts (Bird/Gillespie) vinteren 1945

3: Manteca, storbandet til Dizzy, et av de mest revolusjonerende jazzensembler historien har kjent, ca 1948

4: Pops Confessin: Parodi på Louis Armstrong fra 1952.

5: Girl of my dreams. Stjernespleis, en haug store jazzmusikere sitter sammen, Stan Getz, Dizzy, Osscar Peterson, med flere.

Studio Sokrates om Dizzy og Sokrates, 1 time direkte fra Melbudagene 20. juli , 2002