Hopp til innhold

District Six

District Six var en spennende og raseblandet bydel i Cape Town. Her var storbyens puls, med fattigdom og rus blandet med skreddersydde dresser, snertne hatter, "amerikanere" og jazz. Det ble for sterkt for apartheid-regimet. I 1982 jevnet bulldozere restene av District Six med jorda.

District Six Museum

Sophiatown og District Six

En lignende bydel fantes i Johannesburg. Da raseskille-politikken skjøt fart i byene etter 2. verdenskrig ble disse miljøene et problem for apartheid-regimet. Sophiatown ble jevnet med jorda alt i 1957.

District Six lå sentralt Cape Town. Her bodde kunstnere, innvandrere, hvite, boere, "fargete" og "hvite" asiater, men først og fremst svarte. For dem var det urbane, svarte USA forbildet. Det var synlig på væremåten, valg av klær og biler, drikke- og forlytelsessteder og organisert kriminalitet. Forslumming og kriminalitet var regimets påskudd, men dette, tross alt velfungerende raseblandingssamfunnet, var først og fremst utålelig for apartheid-regimet. Fra midten av sekstitallet ble bydelen erklært for "whites only", jevnet med jorda og 60.000 svarte ble tvangsflyttet til slumområder i periferien.

Manenberg

Basil "Manenberg" Coetzee

Basil 'Manenberg' Coetzee, fra CD 'Cape-Jazz'

Foto: Promo/Mountain Records

Basil "Manenberg" Coetzee var en av de kjente jazzmusikerne fra District Six. Han begynte med det mest vanlige instrumentet på gatenivå - "the pennywhistle" - ei lita blekkfløyte, vanligvis med seks hull. Senere tok Coetzee kunstnernavnet "Manenberg". Manenberg er selve ikonet for sørafrikansk jazz. En stor komposisjon av Dollar Brand (Abdullah Ibrahim), og fortsatt en jazzklubb som ligger i havna, like ved porten til Robben Island.

Basil "Manenberg" Coetzee ble senere den mest kjente tenorsaksofonisten fra Sør-Afrika og du kan høre en smakebit Rundt midnatt på P2 fredag kl 2205.

Flere skisser fra SA Jazz

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober