Disse statuene har satt sinnene i kok

Osvald-monumentet på Jernbanetorget er blitt kalt platt og banalt. Her er ni andre norske skulpturer som har skapt strid.

Monumentet til minne om motstandsgruppa Osvald

OMSTRIDT KUNSTVERK: Monumentet til minne om motstandsgruppa Osvald på Jernbanetorget ble avduket 1. mai. Diskusjonen har rast i dagevis rundt den kunsteriske og symbolske verdien.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

1. Kong Olav på Vestlandet

Knut Steens statue av kong Olav

ENDTE I VEST: Knut Steens statue av kong Olav V skulle etter planen stå på Rådhusplassen i Oslo. Slik ble det ikke. Til høyre ser du slik den står i dag – i Gulen i Sogn og Fjordane. (Måken er ikke en del av kunstverket.)

Foto: Dan Young/Solveig Vikene / NTB Scanpix
  • Tittel «Kong Olav»
  • Kunster Knut Steen
  • Reist 2007

Billedhugger Knut Steen fikk i oppdrag av Oslo kommune i 2000 å lage en 7,5 meter høy skulptur av kong Olav V.

Men da statuen omsider var ferdig i 2005, var kritikken kraftig. Flere mente folkekongen minnet om Mussolini.

Det endte med at Oslo sa nei takk til Steens forslag. Flere på Vestlandet meldte da sin interesse for statuen, og kunstneren valgte Gulen kommune i sterk konkurranse med Austevoll.

Den ble plassert i det gamle skysstedet Skjerjehamn og avduket 4. august 2007. En lokal fiskeoppdretter betalte to millioner kroner for minnesmerket.

2. Førte til 30 år med krangling

Olav Kyrre i Bergen

OMSTRIDT OG FOLKEKJÆR: Knut Steen døde i 2011. Se Ole Torps nekrolog, hvor blant annet statuen av Olav Kyrre (bildet) omtales.

  • Tittel «Olav Kyrre»
  • Kunster Knut Steen
  • Reist 1998

Knut Steen skaper ikke bare debatt i Oslo. Han fikk virkelig oppleve at bergensere også kan krangle da han i 1969 vant konkurransen om å utforme et Olav Kyrre-monument.

Mange i Bergen så nemlig for seg kongen i en mer ridderaktig utforming enn hva billedhogger Steens sølvfargede stålplater kunne by på. Det skapte splid.

Det tok hele 29 år før Olav Kyrre fikk sin endelige plassering på plenen utenfor biblioteket i Bergen.

3. Den upopulære stegosauren

Stegosaurus i Jølster

FØR DEN KLAPPET SAMMEN: Stegosaurusen i Jølster, her fra et NRK-program i 1998. To år senere raste finér-dinosauren sammen.

Foto: Skjermdump / NRK/Kulturoperatørene
  • Tittel «Stego»
  • Kunster Ola Enstad
  • Reist 1979

Ola Enstads kunstverk ble opprinnelig kjøpt inn for å bli plassert på Rathkes plass på Grünerløkka i Oslo.

Flere mente at det fem meter høye uhyret var farlig for klatreglade barn, og det var ikke lenge før det fikk underskriftskampanjer mot seg. «Stego» ble både veltet og skadet før den ble fjernet fra Løkka og flyttet til Torshovdalen.

Dino-mobbingen fortsatte imidlertid der, og fortidsdyret ble pakket ned og låst inn i Parkvesenets låve – før den i 1991 fant sitt endelige sted på en øy i elva Jølstra i Sogn og Fjordane.

Her ble den med tida såpass furet og værbitt at den måtte rives i år 2000.

4. «Bæsjeskulpturen» i Østfold

Skulpturen "Orakel 3", Halden

BLE KALT «BÆSJ»: Skulpturen «Orakel #3» slik den sto i Halden.

Foto: Rainer Prang / NRK
  • Tittel «Orakel #3»
  • Kunster Jone Kvie
  • Reist 2007

Reaksjonene lot ikke vente på seg da statuen «Orakel #3» ble satt opp utenfor hovedinngangen til høgskolebygget på Remmen utenfor Halden.

Mange syntes rett og slett at den minnet om bæsj. Utsmykkingskomiteen på Høgskolen mente at statuen likevel måtte få en prøvetid på ett år.

Men folks holdninger til det de kalte «bæsjeskulpturen» endret seg ikke, og 25. september 2008 ble den fjernet.

Fram til 2012 sto den – av alle steder – ved inngangen til sentralarresten til politihuset på Grønland i Oslo.

Den så ble flyttet til Skulpturparken på Bærums Verk i Akershus.

5. Stavangers «rustne menn»

Sjå TV-innslaget frå 1998 – då dei rustne mennene til Antony Gormley nett hadde kome til Rogaland. Mennene enda til slutt opp i Stavanger etter heftig debatt, men i 1998 var tanken at dei skulle vera på Solastranda.

«ANOTHER PLACE»: 100 av Gormleys rustne menn ble først plassert på Solastranda, før 23 liknende skulpturer endte i Stavanger by. Se innslaget fra den første utstillingen fra Rogalandsnytt 8. juni 1998. Fotograf: Størker Garberg.

  • Tittel «Another Place» / «Broken Column»
  • Kunster Antony Gormley
  • Reist 2003

I slutten av 2003 ble den siste jernavstøpningen av kunstner Antony Gormley plassert i Stavangers bybilde. Prosjektet ble godkjent i bystyret tre år før etter en heftig offentlig debatt.

Broken Column på Sølvberget

I BYBILDET: En av Antony Gormleys avstøpninger av seg selv fra «Broken Column».

Foto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix

– Bare tull å bruke penger på, mente Stavanger Aftenblads kunstkritiker Trond Borgen da.

Et kunstverk med 100 statuer prydet først områdene ved Solastranda i tre måneder, før 23 armløse varianter tok turen inn til byen. Og der blir de værende.

– Vårt inntrykk er at byens befolkning har satt pris på disse skulpturene. I og med at vi heller ikke har møtt noen motstand blir de stående, sa Stavanger kommunes kulturrådgiver Inger Bjerga til Rogalands Avis i 2013.

6. En lite ønsket gjest på Tinget

Christian Frederik-monumentet

FORTJENTE HAN PLASSERINGEN: Det spørsmålet stilte mange seg i forbindelse med Christian Frederik-monumentet foran Stortinget. Her fra avdukingen 18. mai 2014.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
  • Tittel «Christian Frederik»
  • Kunster Kristian Blystad
  • Reist 2014

Avgjørelsen om å plassere statuen av Christian Frederik rett foran Stortinget utløste heftige diskusjoner i fjor.

I en kronikk i Aftenposten sa historiker Rolf Rasch-Engh at Christian Frederik ikke fortjente en statue fordi han ga opp kampen mot Sverige i løpet av noen korte måneder i 1814.

debattplass i Dagbladet ble spørsmålet «hva har vi å takke denne dvaske, danske dandyen for?» stilt, mens NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes spurte «kan man virkelig ikke tenke seg om en gang til før man plasserer den midt foran Stortinget?».

Kritikerne ble ikke tatt hensyn til, og 18. mai 2014 avduket dronning Margrethe av Danmark statuen.

7. Fra Løvebakken til Lom

Eidsvoldssøylen

SØYLEN SOM ENDTE I LOM: Øverst Eidsvoldssøylen i Oslo ca. 1930, nederst Sagasøylen ved Elveseter turisthotell i Lom i mars 1996.

Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
  • Tittel «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll»
  • Kunster Wilhelm Rasmussen
  • Reist 1926

I 1925 vant billedhugger Wilhelm Rasmussen en utsmykkingskonkurranse med en 31 meter høy søyle dekket av motiver fra norsk historie. På toppen sto den norske riksløven.

Søylen ble plassert på Eidsvolls plass foran Løvebakken på Karl Johan. Den skulle i 1934 arbeides om og få en rytterfigur på toppen, men på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble arbeidet lagt på is etter 1945.

Kunstneren døde i 1965. Etter mange politiske runder vedtok Stortinget i 1971 at monumentet ikke skulle reises.

I 1992 ble Eidsvoldssøylen kjøpt og gjenreist for private midler av den gamle motstandsmannen Åmund Elvesæter. Den nye plasseringen var ved et hotell i Lom kommune i Oppland.

Den fikk også nytt navn: Sagasøylen.

8. Rundkjøringene i Hokksund

Morten Viskum og rundkjøringene i Hokksund

TO AV VISKUMS FORSLAG: Øverst en stor haug med armeringsjern prydet med en jernbanevogn, tre biler, fragmenter fra resirkulerte biler og ei ku. Under avstøpningen av seg selv han vil plassere øverst på en 61 meter sokkel.

Foto: Per Håkon Solberg/Kasper og Morten Viskum / NRK/Illustrasjonsfoto
  • Prosjekttittel «Kunst omkring i ring»
  • Kunster Lars-Andreas Tovey Kristiansen og kanskje Morten Viskum
  • Reist 2014

Øvre Eikers planer om å pynte ni rundkjøringer i kommunen med kunst, har skapt sterke reaksjoner i lokalsamfunnet.

Særlig da det ble klart at kommunen er i dialog med kunstner Morten Viskum om blant annet å lage verdens høyeste sokkel med en statue av – typisk for kunstneren – Viskum selv på toppen.

Høsten 2014 ble det første kunstverket avduket, den litt mer sobre statuen «En spade for en spade» av Lars-Andreas Tovey Kristiansen. Den forestiller en spade.

Hva som skjer med Viskums luftige planer, er uvisst.

9. Den ni meter høye nissen

Gollis i Lyngen

VERDENS STØRSTE NISSE: Målet var å komme i Guinness rekordbok, sa teamet bak «Gollis». Se Linda Eide presentere plastnissen i programmet «Norsk attraksjon».

  • Tittel «Gollis»
  • Hovedkonstruktør Kjell Ersland
  • Reist 1992

Selv om den er et noe annerledes kunstverk enn resten av listeoppføringene, får plastnissen «Gollis» være med.

Handelsstandsforeningen i Lyngen sørget for at nissen ble oppført i 1992. Ideen ble unnfanget da et knippe kreative lyngsværinger samlet seg for å smake på julebrygget.

Gollis, sett frå sjøen

SKOGHOLTNISSEN: Slik er «Gollis» plassert i dag.

Foto: Kristin Helgeland Hauge / NRK

Gigantnissen splittet bygda Nord-Troms i to. Motstanderne mente den var stygg og hadde ingenting i Lyngseidet å gjøre. Likevel ble den satt opp.

«Gollis» har flyttet på seg flere ganger og stått både ved kommunehuset, på fergekaia og ligget til lagring.

I 1997 kåret VG nissen til landets styggeste turistattraksjon. I dag står «verdens største nisse» godt gjemt i et skogholt og skaper julestemning året rundt.

Kilder: NRK, Wikipedia, Store Norske Leksikon, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Halden Arbeiderblad.

LES OGSÅ:

Har du bidrag til lista? Bruk kommentarfeltet!

Kulturstrøm

  • Stewart eldste mannlege listetopp

    Den snart 75 år gamle artisten Sir Rod Stewart toppar dei britiske hitlistene med «You're in my Heart», og er dermed eldste mannlege listetopp nokon gong. Men det er eit stykke igjen til å bli den eldste artisten med listetopp. Den rekorden sette Dame Vera Lynn då ho var 97 år gammal.

  • De ti beste seriene fra siste tiår

    Å skulle kåre de ti aller beste seriene fra det siste tiåret, er en umulig oppgave. Derfor har Filmpolitiet kåret de ti seriene som står igjen som deres personlige favoritter. Se hele listen her.

    Produksjon av metamfetamin i tv-serien Breaking Bad.
    Foto: AMC Networks / NRK
  • AI skal fullføre Beethovens 10.nde

    Kunstig intelligens skal prøve å fullføre den tyske komponisten Ludwig van Beethovens 10. symfoni. De få notene som finnes ble skrevet ned i boken hans like før han døde i 1827, 57 år gammel. Nå forsøker man å fullføre symfoniet ved hjelp av kunstig intelligens i forbindelse med at det neste år er 250 år siden han ble født. Resultatet blir framført av et orkester 28. april neste år i Bonn, Beethovens fødeby (NTB).

    Beethoven