Disse skattene vil de ikke gi tilbake

I Hellas bygde de et museum for å huse statuene Storbritannia stjal, men britene nekter. Stjålne kulturgjenstander skaper konflikter over hele verden.

Gavlen fra Parthenon

Denne detaljen fra østre del av gavlen på Parthenon befinner seg på British Museum, til tross for at grekerne harbedt om å få dem tilbake - og har bygd museum for å huse marmorstatuene.

Foto: Andrew Dunn / andrewdunnphoto.com

Maori hode

Datagrafikk av slik man tror maori-hodet Frankrike leverte til New Zealand ser ut. Å fotografere hodet er ikke tillatt.

Foto: - / Afp

NRK skrev i går om maorienes hodeskaller og seremonien for å levere dem tilbake til Te Papa-museet i Wellington på New Zealand. En delegasjon besøker i disse dager flere europeiske museer for å hente tilbake levninger av sine forfedre.

Seremonien var ikke lov å fotografere, og ble overvært av et lite antall av Kulturhistorisk museums medlemmer.

LES OGSÅ: Håpet svinner for Kina-skattene
LES OGSÅ: Nazi-plyndret kunst legges på nett

– Det var ganske lavmælt. De holdt en times foredrag om sitt lands politikk, så en seremoni med litt sang og noen ritualer, så var det over, sier Øivind Fuglerud, seksjonsleder for etnografisk museum ved Kulturhistorisk museum. til NRK.no.

Avgjørelsen om å tilbakelevere ble tatt av museumsledelsen, og har vært et av historiens minst problematiske. De europeiske avisene har de siste dagene rapportert at liknende scener har utspilt seg i mange museer.

Konfliktfylt

For det er slett ikke vanlig aty slike overleveringer er smertefrie. Feltet er blant de mest konfliktfylte i verden, og omsetningen av stjålet kunst er ifølge Forbes verdt mellom 20 og 30 milliarder kroner årlig.

To konvensjoner om kunsttyverier er kommet til siden 1970. De forplikter medlemsland til å bistå i å returnere stjålne kunst- eller kulturgjenstander, men de er langtfra en perfekt løsning.

LES OGSÅ: Her fant ekspertene en glemt kunstskatt
LES OGSÅ: Kulturskatter stjålet i Stockholm

Først og fremst fordi de ikke har tilbakevirkende kraft, og dermed ikke får noen innvirkning på gjenstander som har byttet land før 1970. Det betyr altså at resultatet av de vestlige landenes arkeologiske utgravninger av Egypt og Hellas på 1800- og 1900-tallet bare unntaksvis returneres til sitt hjemland.

Flere ganger de siste årene har det oppstått rene diplomatiske forviklinger over tilbakeførselen - eller den manglende sådan - av andre lands kulturminner.

Bygde museum - får ikke gjenstandene

Størst akkurat nå er konflikten mellom Hellas og Storbritannia over de såkalte Elgin-statuene, en rekke greske marmorstatuer som er nektet utlevert fra British Museum.

LES OGSÅ: Nytt Picasso-ran i Frankrike
LES OGSÅ: Slottet kjenner ikke kunstskatter

Statuene er del av det opprinnelige Parthenon-tempelet, og ble tatt på begynnelsen av 1800-tallet.

De har de siste årene vært bedt tilbakelevert fra British Museum, men uten at grekerne så langt har fått medhold fra britene.

Årsaken skal være at britene mener grekerne ikke har tilfredsstillende oppbevaringsmuligheter, til tross for at de har bygget et eget museum for å huse dem.

LES OGSÅ: Kunstskatter funnet i Canada
LES OGSÅ: Kunstskatt funnet etter 35 år

Det er blitt sårt for den jevne greker. En gresk kulturorganisasjon arrangerte en internasjonal novellekonkurranse om temaet - og fikk inn flere 350 bidrag.

Diamanter og bronse

Britene er opphav til flere kontroverser. Også den legendariske Koh-i-noor-diamanten - en gang i tiden verdens største med sine 105 karat - er krevd tilbakelevert.

Steinen er del av de britiske kronjuvelene, og har ifølge sikre og usikre kilder passert gjennom Mesopotamia, Iran, Afghanistan og India, men det er sistnevnte som har krevd den tilbake.

Britain Koh-i-noor

Denne steinen, kalt Koh-i-Noor, er nevnt i skriftlige kilder så langt tilbake som 1300-tallet, ifølge gamle indiske kilder så langt tilbake som 3500 f. Kr.

Foto: ALASTAIR GRANT / AP

Også her er kravene så langt avvist, denne gangen fra høyeste hold. Statsminister David Cameron mente steinen har hatt så mange eiere at Storbritannia har like mye rett på den som de andre landene.

LES OGSÅ: Bekymret for tyveri av kirkekunst
LES OGSÅ: India vil by på Gandhis eiendeler

Samtidig mente Cameron at ettergivelse på ett av kravene på kort tid ville tømt British Museum for artefakter.

Priams skatt

Priams skatt

Slik så Priams skatt ut på tyske bilder fra forrige århundre. Kunstgjenstandene var i seg selv stjålet fra Tyrkia, men russerne stjal dem i adnre verdenskrigs siste dager. Verken Tyrskia eller Tyskland får dem tilbake.

Foto: Ukjent / Wikipedia

Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann fant i 1837 en rekke gull- og kobbergjenstander i Anatolia i Tyrkia. Han døpte dem etter Priam, kongen av Troja, og tok dem hjem til Tyskland.

I andre verdenskrigs siste dager ble skatten stjålet av sovjetiske soldater, og ble ikke sett igjen før de brått dukket opp under en utstilling i Moskva i 1993.

Både Tyskland og Russland har underskrevet de samme konvensjonene for stjålne kunst- og kulturgjenstander, men russerne har ifølge Time Magazine tatt skatten som delbetaling av den tyske krigsgjelden.

Neues Museum i Berlin har dog funklende utstilling av trojansk gull, men tyskerne har tatt til takke med kopier. Originalene befinner seg i Moskva.

LES OGSÅ: Nekter å betale for kunstskatt
LES OGSÅ: Frykter at kunst skal ødelegges

Berlinerne har dog Pergamon-museet, der de har rasket med seg enorme mengder islamsk kunst fra oldtiden. Også den temmelig omstridt i disse dager.

Kineserne kommer

De siste årene har dessuten en gryende kinesisk middelklasse fått øynene opp for sitt lands kulturhistorie. Det er mange kinesiske kunstgjenstander på avveie verden over, og det er stor interesse hos private kinesiske samlere for disse gjenstandene.

Men ikke bare interesse.

To bronsehoder, som satt på et solur i Beijing sommerpalass, ble saget ned og stjålet under opiumskrigen i 1860. De to hodene dukket opp på auksjon i 2009, og salget fikk stor oppmerksomhet både innen Kina og utenlands.

Først og fremst fordi det var en åpenbar del av deres historie - saget ned, stjålet, og nå skamløst lagt ut for salg. For det andre fordi fransk høyesterett avgjorde at de to var gyldig auksjonsgods.

Det førte til at den styrtrike kunstsamleren Cai Mingchao la inn et bud på totalt 240 millioner norske kroner for de to hodene. Han vant, og umiddelbart etterpå erklærte han overfor auksjonshuset at han ikke hadde den minste lyst til å betale.

Militæret som samlere

I hjemlandet ble Mingchao hyllet som en patriot fordi han stoppet salget - og han ble kopiert av andre. Sist i januar, da en vase fra 1700-tallets Qianlong-dynasti ble lagt ut med en prisantydning på rundt ti millioner kroner, men med en sluttpris på nærmere 400 millioner. Uten at den nye eieren meldte seg, skrev den britiske avisa Telegraph.co.uk i februar.

Det har ført til at det er blitt vanskelig å omsette kinesiske gjenstander over en viss verdi på det åpne markedet. Såpass vanskelig at flere auksjonshus nå krever et større depositum fra budgivere.

Bak flere av budene ligger museet Poly Corp. som er drevet av det kinesiske militæret. De har en rekke advokater på lønningslista, og jobber ustanselig for å gjenfinne kinesisk kunst.

Men de konkurrerer på det åpne markedet, og auksjonshusene vet å utnytte konkurransen til å jekke opp prisene.

– Det er fryktelig. De oppfører seg som kidnappere som har satt en løsesum på ditt eget barn, sa Li Xingfeng, en av de Beijingbaserte advokatene til LA TImes i 2009.


Kulturstrøm

  • Bladcentralen til 260 nye butikker

    Bladcentralen har inngått avtale med Europris om distribusjon i 260 butikker, skriver Bok365. Bøker står for rundt 40 prosent av omsetningen til Bladcentralen, som fra før leverer blader og bøker til over 4 500 butikker, kiosker og bensinstasjoner.

  • Avlyser Festspillene

    Festspillene i Nord-Norge avlyses som følger av koronakrisen. Festspilldirektør Ragnheiður Skúladóttir sier de ser seg nødt til å avlyse på grunn av myndighetenes restriksjoner som ble forlenget tirsdag.