500 år gamle norske bøker på turné

Her starter norsk bokhistorie:

Missale Nidrosiense 500 år gammel bok trykket i Norge

Nasjonalbibliotekaren får lov å bla i de gamle skattene. I denne kortvideoen forteller han historien om disse to helt spesielle bøkene og viser hvordan de ser ut.

De to bøkene som startet hele den den norske bokhistorien skal ut av sikringsmagasinet på reise rundt i landet.

Nå løftes de første norske bøkene varsomt ut og ned av spesialkofferten de oppbevares i, på reise rundt i landet. Publikum får ikke bla i det skjøre papiret på de to gamle skriftene, men de får iallefall se dem på nært hold.

Nå reiser «Missale Nidrosiense» og «Breviarium Nidrosiense» på turné i anledning Bokåret 2019.

Bor dypt under bakken

I Nasjonalbiblioteket blir bøkene oppbevart dypt under bakken i et nøye regulert klima. Bare en sjelden gang i blant blir de hentet opp fra sikringsmagasinet.

«Missale Nidrosiense» er en messebok, og «Breviarium Nidrosiense» er en håndbok for prester når de holdt seremonier. Dette er de eldste bøkene i samlingen til Nasjonalbiblioteket.

Det var erkebiskop Erik Valkendorf i Trondheim som bestilte de første norske bøkene. De ble laget spesielt til bruk i kirker og var for prester i hele Norge. Bøkene ble fysisk trykt i Paris og København, de første norske trykkeriene kom ikke før flere hundre år senere.

Men fordi de er laget på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regnes bøkene som norske.

Bøkene markerer starten på de norske trykte bøkene. 500 års-jubileet feires med å sende de to bøkene ut på signingsferd gjennom landet.

Breviarium Nidrosiense trykket i 1519

«Breviarium Nidrosiense», håndbok for de geistlige.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Sin egen reisekoffert

– Med hjelp fra konservatorene våre har vi fått laget en spesialbygget koffert som sikrer de sårbare bøkene mot temperatursvingninger og andre ting som kan skade dem under transporten, sier Hege Stensrud Høsøien som er avdelingsdirektør på Nasjonalbiblioteket.

– Kofferten er den første i sitt slag her i landet, og vi håper å kunne bruke den til flere turnéer i framtiden.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Alan Walker med solid inntekt

    Den norske superstjernen Alan Walker hadde en solid resultatøkning i fjor og endte med en inntekt på 26 millioner kroner. Det er nærmest en tredobling av resultatet fra 2017, som viste 9,1 millioner, skriver Dagens Næringsliv. Artistkollega Kyrre Gørvell-Dahll, kjent som Kygo, hadde inntekter på 244 millioner kroner og et overskudd før skatt på 90 millioner samme år, skrev avisen i forrige uke (NTB).

    Alan Walker
    Foto: ROBIN BOEE / ROBIN BOEE
  • – Feil at navnet tråkkes på

    En bronseplate får muslimer i Stavanger til å reagere. Platen ble satt ned på Torget for sju år siden for å hedre Muhammad Yunus, ved siden av andre fredsprisvinnere som Dalai Lama og Desmund Tutu. Problemet er at Muhammed er også navnet på en islamsk profet.

  • Måtte nominere seg selv til pris

    Tre av stjernene i «Game of Thrones» måtte nominere seg selv til TV-bransjens Emmy Awards. HBO nominerte noen for beste birolle, men utelot blant annet Gwendoline Christie som spilte Brienne of Tarth (bildet), Alfie Allen som spilte Theon Greyjoy og Carice van Houten som spilte heksen Melisandre. De valgte å foreslå seg selv og står nå på den endelige listen over nominerte, skriver The Guardian.

    Gwendoline Christie aka Ser Brienne of Tarth i Game of Thrones
    Foto: Evan Agostini / Invision/AP/HBO