Direktør ved Munch-museet frykter kunstlån kan bli umulig

Til nå har staten hatt et garantiansvar når museer i Norge har lånt kunstskatter fra utlandet. Om kunstverk som er lånt skulle bli skadet eller stjålet mens de er lånt ut, vil staten dekke tapet.

Neste år legger Kulturdepartementet ned ordningen hvor de garanterer for innlån av kunst til norske museer. Om tre år vil utenriksdepartementet legge ned sin garanti for norsk kunst som lånes ut til museer i utlandet.

– Alle vil ha Munch, da må vi kunne be andre museer gi oss kunst og flotte utstillinger som vi ellers ikke kunne vist i Norge - eller Norden for den saks skyld, sier direktør ved Munch-museet Stein Olav Henrichsen.

Det nye Munch-museet i Bjørvika i Oslo skal etter planen åpne til høsten. Henrichsen sier at de tidligere ikke har hatt anledning til å utnytte ordningen, men at de hadde sett frem til å vise det norske publikummet alt de kan gjøre fordi de har Munch-samlingen.

– Men uten denne ordningen er ikke det gjennomførbart, legger han til.

Ikke nødvendigvis bra nok med tilskudd

Han mener også at kontakten med det internasjonalt kunstliv ikke bare handler om kunst, men om Norges stemme i det internasjonale samfunnet, og å vise det norske publikummet hva som foregår internasjonalt.

– Det at disse ordningene blir lagt ned, gjør at begge deler blir vesentlig vanskeligere og langt på vei umulig, mener Henrichsen.

Liv Ramskjær, generalsekretær i Museumsforbundet, sier at de nå ikke helt vet hva som kommer.

– Det er antydet at det skal komme en mulighet til å få tilskudd for å kjøpe forsikring. Fra museumsforbundets ståsted er ikke det nødvendigvis en god løsning, sier Ramskjær og legger til at de er usikre på denne ordningen vil dekke de reelle kostnadene til museene.

Statssekretær Knut Aastad Bråten i Kulturdepartementet skriver i en e-post til NRK at de jobber med å lage en ny ordning som kan være tilfredsstillende for både staten og museene.

– Omlegging fra garantiordning til tilskuddsordning er imidlertid en budsjettsak i forbindelse med forberedelsen av forslag til statsbudsjett for 2021, vi kan derfor ikke gå konkret inn på utformingen av, eller de økonomiske rammene for en ny ordning, står det videre.

Anslår forsikringskjøp for 15 millioner

Selv om det ikke har skjedd tap eller skade mens garantiordningen har eksistert, skriver Bråten at det er en betydelig risiko knyttet til en slik ordning.

– Det er hovedgrunnen til å avvikle den, skriver han.

Dagens ordning koster mellom en og to byråkrat-årsverk. Munchmuseet alene anslår de må kjøpe private forsikringer for omtrent 15 millioner kroner i året, hvis staten dropper sin garanti.

– Den bør bestå og den bør evalueres slik at man utnytter potensialet maksimalt, mener Knut Ljøgodt.

Da han var direktør for Nordnorsk kunstmuseum lånte han ut Peder Balkes bilder til nasjonalgalleriet i London, hvor de ble sett av 250.000 mennesker. Nå leder han Nordic Institute of Art og samarbeider med flere museer i Norge og utlandet.

Dagens forsikringsgaranti har også svakheter, mener han. Den kan være byråkratisk og lite fleksibel og kan være vanskelig å bruke når innlånet til en utstilling kommer fra mange private eiere.

– Men statsgarantien må jo være der primært for de store satsingene, mener han og trekker frem navn som van Gogh og Rembrandt som eksempel.

– Der vil nok forsikringssummene være så store at de færreste norske museer kan være med på laget hvis ikke det er en eller annen statlig støtteordning i dette, avslutter han.