Hopp til innhold

- Dikt er terapi

Møt poet og psykolog Helge Torvund i Diktafon. Han som har gjort som amerikanerne, og begynt å bruke poesi som terapi.

Helge Torvund

Helge Torvund har skrevet bok om hvordan poesi kan brukes terapeutisk.

Foto: Mona Vetrhus / NRK

Podkast Diktafon: Hør: Poesi som terapi (Diktafon fredag 13.11.2009, også sendt 08.11.2009))

Helge Torvund

Helge Torvund har skrevet bok om hvordan poesi kan brukes som terapi.

Foto: Mona Vetrhus / NRK

Poet og psykolog Helge Torvund mener at poesi kan brukes som terapi. I sin bok "Sjelsord" forteller han om at dikt kan hjelpe mennesker gjennom vanskelige livssituasjoner. Men det finnes en viss motstand mot dette blant poeter.

- Noen mener det skal være poesi for poesiens skyld. Jeg ser at poesi kan ha en virkning på mennesker som er i en situasjon der de sliter. Da kan det være fint å sette seg ned og formulere noen av opplevelsene. På denne måten tar man tak i en kaotisk virkelighet, og gjør den om til en form som er lettere å håndtere. Det kan være fint å både skrive dikt selv, og lese andres dikt.

Poesi i yrkessammenheng

Torvund har selv brukt poesien i sin jobb som psykolog, og har gode erfaringer med dette.

- Etter at jeg hadde brukt dette i min praksis som psykolog, skjedde det mer eller mindre tilfeldig at noen kom til meg, som visste at jeg skrev dikt, og som var interesserte i hva jeg holdt på med. De kom til meg med sine egne dikt, og da kunne jeg mye lettere tolke diktene og komme til kjernen i problemet deres, sier Torvund.

Poesi er allerede i bruk som terapi i utlandet, deriblant USA.

- Det er et stort potensiale her. Jeg begynte å lete i faglitteraturen, og fant ut at det finnes mange i andre land som bruker denne formen for terapi. I New York er det poeter som er ansatt på linje med psykologer og andre fagfolk, med for eksempel egne skrivegrupper for pasientene.

En trøst

Torvund har selv brukt poesien i vanskelige livssituasjoner. I boken "Mennesketimer", som Torvund skrev mens moren hans var døende, bearbeider han noe av sin egen sorg.

- Da moren min ble syk, skildret jeg hele denne prosessen med skriving, sier Torvund.

Diktafon-programleder Mona Vettrhus har også brukt dikt for å takle vanskelige livssituasjoner.

Dette diktet skrev Mona selv, etter at flere unge gutter i hjembygda hadde dødd.

eg vil vera edderkopp

spinna tryggleiksvev rundt deg

og ikkje sleppa skugger inn

Dikt av Mona Vetrhus

Mona Vetrhus

Mona Vetrhus gir deg dikt i programmet Diktafon i NRK P2.

Foto: Steinar Nodeland / NRK

- Jeg ble redd for å miste lillebroren min, og skrev diktet til ham. Jeg prøver å utrykke at jeg ønsker å beskytte dem jeg elsker, samtidig som jeg vet at det ikke går an å spinne dem inn i en kokong.

- For får de ikke skygger så får de ikke sol heller. Men det hjalp meg å bearbeida sorg og redsel å få lov til å skrive det ned, sier Mona Vetrhus.

- Jeg synes selv at poesi er en fin måte å få uttrykke noe som er problematisk på. Når jeg skriver dikt er det en slags renselse. Men også når jeg leser andres dikt, føler jeg at jeg kan får råd om å fortsette med dette livet, at vi er ikke skitt, sier Mona Vetrhus, programleder i Diktafon.

Men det finns bara dom här

människorna som

finns här,

slitna, förbrukade Och det måste gå

För det går ju

inte utan människor

Även om de flesta inte fungerar så bra

är dom inte skit

Vi är inte skit

Fra diktet "Det måste gå..." av Göran Sonnevi

Hypnotisk poesi

Poesi kan også brukes i hypnose. Det er noen veldig interessante paralleller mellom poesi og hypnose, mener Helge Torvund.

- Jeg har sett at det er sammenhenger i måten man bruker språket på i poesi og hypnose, sier Torvund.

Torvund mener at hypnose er vanligere enn mange vet, og bruker som eksempel den mentale tilstanden vi befinner oss i når vi kjører langs en monoton vei, og på en måte er i en transe.

- Det er dette som skjer både i hypnose og i poesien. Den litt monotone rytmen som brukes når man hypnotiserer, går igjen i poesien, og kan altså få folk i en slags transe. Jeg syns det er spennende å se om dikt kan virke på samme måten som hypnoterapi, og frigjøre fantasien, sier han.

Podkast neste Diktafon her: NRK P2 -Diktafon

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober