Podkast Diktafon:
Poet og psykolog Helge Torvund mener at poesi kan brukes som terapi. I sin bok "Sjelsord" forteller han om at dikt kan hjelpe mennesker gjennom vanskelige livssituasjoner. Men det finnes en viss motstand mot dette blant poeter.
- Noen mener det skal være poesi for poesiens skyld. Jeg ser at poesi kan ha en virkning på mennesker som er i en situasjon der de sliter. Da kan det være fint å sette seg ned og formulere noen av opplevelsene. På denne måten tar man tak i en kaotisk virkelighet, og gjør den om til en form som er lettere å håndtere. Det kan være fint å både skrive dikt selv, og lese andres dikt.
Poesi i yrkessammenheng
Torvund har selv brukt poesien i sin jobb som psykolog, og har gode erfaringer med dette.
- Etter at jeg hadde brukt dette i min praksis som psykolog, skjedde det mer eller mindre tilfeldig at noen kom til meg, som visste at jeg skrev dikt, og som var interesserte i hva jeg holdt på med. De kom til meg med sine egne dikt, og da kunne jeg mye lettere tolke diktene og komme til kjernen i problemet deres, sier Torvund.
Poesi er allerede i bruk som terapi i utlandet, deriblant USA.
- Det er et stort potensiale her. Jeg begynte å lete i faglitteraturen, og fant ut at det finnes mange i andre land som bruker denne formen for terapi. I New York er det poeter som er ansatt på linje med psykologer og andre fagfolk, med for eksempel egne skrivegrupper for pasientene.
En trøst
Torvund har selv brukt poesien i vanskelige livssituasjoner. I boken "Mennesketimer", som Torvund skrev mens moren hans var døende, bearbeider han noe av sin egen sorg.
- Da moren min ble syk, skildret jeg hele denne prosessen med skriving, sier Torvund.
Diktafon-programleder Mona Vettrhus har også brukt dikt for å takle vanskelige livssituasjoner.
Dette diktet skrev Mona selv, etter at flere unge gutter i hjembygda hadde dødd.
- Jeg ble redd for å miste lillebroren min, og skrev diktet til ham. Jeg prøver å utrykke at jeg ønsker å beskytte dem jeg elsker, samtidig som jeg vet at det ikke går an å spinne dem inn i en kokong.
- For får de ikke skygger så får de ikke sol heller. Men det hjalp meg å bearbeida sorg og redsel å få lov til å skrive det ned, sier Mona Vetrhus.
- Jeg synes selv at poesi er en fin måte å få uttrykke noe som er problematisk på. Når jeg skriver dikt er det en slags renselse. Men også når jeg leser andres dikt, føler jeg at jeg kan får råd om å fortsette med dette livet, at vi er ikke skitt, sier Mona Vetrhus, programleder i Diktafon.
Hypnotisk poesi
Poesi kan også brukes i hypnose. Det er noen veldig interessante paralleller mellom poesi og hypnose, mener Helge Torvund.
- Jeg har sett at det er sammenhenger i måten man bruker språket på i poesi og hypnose, sier Torvund.
Torvund mener at hypnose er vanligere enn mange vet, og bruker som eksempel den mentale tilstanden vi befinner oss i når vi kjører langs en monoton vei, og på en måte er i en transe.
- Det er dette som skjer både i hypnose og i poesien. Den litt monotone rytmen som brukes når man hypnotiserer, går igjen i poesien, og kan altså få folk i en slags transe. Jeg syns det er spennende å se om dikt kan virke på samme måten som hypnoterapi, og frigjøre fantasien, sier han.