Eks-forsvarssjef: Afghanistan-krigen var aldri ment å være en humanitær intervensjon

Denne uka kommer den norske frilansjournalisten Anders Sømme Hammer og den danske forfatteren Carsten Jenssen ut med boka «Alt dette kunne vært unngått», om de internasjonale styrkenes, og da spesielt Norge og Danmarks, innsats i Afghanistan siden 2001.

Siden den amerikanskledede invasjonen, har den internasjonale ISAF-styrken, bestående av soldater fra 50 land, jobbet for å stabilisere landet. Men landet har i stedet blitt langt mer utrygt og ustabilt, påpeker de to forfatterne.

Utgangspunktet for boka var at Hammer og Jensen ønsket å spørre hva som gikk galt, og hvordan Norge og Danmark havnet i denne situasjonen.

Les også: Kamp om norsk Afghanistan-ettermæle

– Krigen er på ingen måte slutt

Hammer har siden 2007 bodd og jobbet i Afghanistan, der han har jobbet for og rapportert til flere norske medier, deriblant NRK. Han forteller om et stadig mer voldelig og utrygt samfunn.

– Det har blitt dramatisk verre de siste årene, og i dag har man en voldsom krig, som ikke på noen måte er slutt, selv om det av og til kan virke slik av debatten her hjemme i Norge, sier Hammer når NRK møter ham og medforfatter Jensen onsdag.

Han mener den NATO-ledede militærintervensjonen bare har gjort ting verre i det krigsherjede landet.

Les: Obama forbereder full tilbaketrekking fra Afghanistan i år

– Ingen kan føle seg trygg i Afghanistan. Det er et av verdens farligste land. Krigen har ikke ført til fred, den har ført til eskalering av opprøret som gjør at det nå blir stadig mer voldelig der.

De to forfatterne har reist rundt i Afghanistan og snakket med vanlige afghanere og de forskjellige partene i den langvarige konflikten. Hammer og Jensen har besøkt flere av de farligste områdene i landet, blant annet Helmand- og Faryab-provinsene, hvor henholdsvis danske og norske styrker har vært stasjonert.

– Vi brakte krigsherrene tilbake

Tittelen på boka er et sitat fra en stammeleder, som allerede i 2002 anbefalte amerikanske styrker å gå i dialog med talibangrupper som hadde signalisert vilje til forsoning.

I stedet for å lytte til stammelederens forslag, pågrep amerikanske styrker ham og sendte ham til Guantánamo-fangeleiren på Cuba, der han ble sittende i flere år, forteller Hammer.

De siste årene har amerikanerne åpnet for å forhandle med Taliban-bevegelsen.

Jensen mener valget av lokale alliansepartnere har vært ødeleggende for NATO-landenes langvarige innsats i landet.

– Da vi invaderte i 2001, var de brutale krigsherrene helt fortrengt og isolert. Vi brakte dem tilbake på scenen, og med dem fulgte anarki og kaos. I tillegg har landet en regjering som hele veien har vært korrupt og utroverdig og aldri har interessert seg for det afghanske folks interesser. Med slike samarbeidspartnere vil ethvert forsøk på å skape stabilitet og fremgang mislykkes, og det er det man ser nå, sier Jensen.

Hammer mener Norge har oppnådd det motsatte av det man ønsket i Faryab-provinsen, og at området nå er mer utrygt enn noensinne.

– Det har vært en opptrapping av opprøret i Faryab-provinsen, spesielt siden 2008-2009, da norske soldater gikk ut for å jage og drepe opprørere. Det førte tilet voldsomt rekrutteringsgrunnlag for opprørerne, som i dag er i stand til å bevege seg fritt i store deler av provinsen, forteller Hammer.

Han mener ett av problemene er at man har hatt mange og skiftende mål i Afghanistan.

– Først var det å utslette treningsleire for terrorister og pågripe Bin Laden, men kort tid etter invasjonen begynte man å lesse på andre mål: demokrati, frigjøring av kvinner og statsbygging. Etter hvert som det har blitt stadig mer usikkert i Afghanistan og man har hatt vanskelig for å se positive resultater av krigen, har man begynt å gå bort fra målene og redusere ambisjonsnivået, sier Hammer.

– Nå hører vi at det ikke var et mål å vinne militært, og forsvaret har gått ut og sagt at de selv er fornøyd med sin innsats i Afghanistan, og det er oppsiktsvekkende, mener Hammer.

– Sier ingenting om alternativet

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som hadde ansvaret for Norges bidrag i Afghanistan fra 2005 til 2009, synes kritikken som fremkommer i boka er ensidig.

– Jeg synes kritikken er unyansert og helt forsømmer å presentere noe alternativ. Hva hadde situasjonen vært uten den allierte innsatsen? Jeg tror de fleste var enige i at vi i 2001 ikke kunne sitte og se på at et regime fortsatte ved makten som gjorde Afghanistan til et skjulested og baseområde for global terrorisme.

Diesen sier han har forståelse for at det kommer kritiske spørsmål om Norges innsats i Afghanistan, men mener Jensen og Hammer opptrer som aktører.

– Etter enhver stor konflikt av denne typen er det nødvendig å stille spørsmål ved hva som var riktig, hva som var galt, hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra. Men det er viktig at denne debatten foregår på et mest mulig saklig grunnlag, og her synes jeg journalistene opptrer mer som aktører enn som nøkterne reportere, sier Diesen.

– Burde vært ærligere om målet

Den tidligere forsvarssjefen medgir at det var sprikende målsettinger og fremgangsmåter mellom de 50 landene som bidro i den internasjonale styrken, men er ikke enig i at operasjonens mål har vært mange og skiftende underveis, slik Hammer hevder.

– Den politiske retorikken prøvde å gjøre dette til et spørsmål om menneskerettigheter, kvinner og barns kår, utdannelse og rent vann, og det var det for så vidt også. Men det var ikke mål i seg selv, men nødvendige forutsetninger for å stabilisere Afghanistan.

Diesen mener noe av kritikken kunne vært unngått dersom politikere hadde vært ærligere om at aksjonen ikke var en humanitær intervensjon.

– Hva var målet?

– Målet var å stabilisere Afghanistan og hindre at landet igjen ble en base og et skjulested for global terrorisme. Det er et helt legitimt mål, og det bør man kunne vedkjenne seg, sier Diesen.

– Vi har institusjonalisert lovløsheten

Uansett hva målet var, har man ikke lyktes, fastslår forfatterne av boka.

– Hvis vi hadde et minimumsmål, så var det å skape et troverdig, sammenhengende og sentralisert stat, og det har man ikke lykkes i, sier Jensen.

Han ser svært mørkt på fremtiden for Afghanistan.

– Vi har institusjonalisert lovløsheten. Afghanistan har blitt verdens senter for narkoproduksjon på vår vakt. Det skjer like foran øynene våre, og vi har attpåtil begynt å samarbeide med narkobaronene. Det avslører den totale desperasjon og maktesløshet i NATO og USAs strategi.

Hammer tror Afghanistan kommer til å være i krig i lang tid fremover.

– Vi ser nå en enorm maktforskyvning der de utenlandske soldatene, som på det meste talte opp mot 150.000, nå har veldig hastverk med å komme seg ut. Nå får vi en annen type krig, der krigsherrene begynner å kjempe seg imellom om landområdene, og det vil nok pågå en god stund. Det er veldig vanskelig å gjette hva som vil skje fremover, men jeg tror den konstante forverringen av sikkerhetssituasjonen kommer til å fortsette, sier Hammer.

Medforfatter Jensen forstår ikke den tidligere forsvarssjefen Diesens kritikk.

– Jeg vil foreslå at han reiser til Afghanistan på samme vilkår og betingelser som oss, det vil si å reise rundt i sivil og snakke med vanlige mennesker. Så kan vi ta opp igjen debatten når han kommer hjem igjen, sier Jensen.