Panta rhei.
Dette gamle førsokratiske visdomsordet fra Heraklit (535-475 f. Kr.) betyr «Alt flyter» Filosofene har fortolket Panta rhei på mange måter, den enkleste er kanskje den som sier at Heraklit gir uttrykk for at alt i hele kosmos er i bevegelse. «Man kan ikke stige to ganger ned i den samme elv» er «Rimi-varianten» av Heraklits setning: «Alltid nytt vann flyter over de som stiger ned i den samme elv» Litt mer komplisert kanskje. «Den samme elv» har «alltid nytt vann». «Den samme» og «nytt» - kan disse to være sanne – samtidig og i samme forstand?
Fragmentene etter Heraklit er paradoksale. Og det liker jo vi filosofer, ikke sant? Vi liker å oppdage og å fortelle at verden ikke er sånn som den ser ut til å være. Panta rhei ser ut til å være et utsagn som er generelt. Altså dette at alt flyter er ikke noe forbigående eller tilfeldig. Det er sånn det er her i verden: Panta rhei.
Kan man derfor
si at Heraklit er en «religionsstifter»? At hans tanker utfordrer den greske mytologien og setter seg selv inn på plassen til Zevs og Hera?
Kan man si at Karl Marx dialektiske materialisme – tanken om revolusjon og å opphøye arbeiderklassens dyder til alles dyder – er en utfordrer til religionen. At forestillingen om Paradiset skal ut – og det klasseløse samfunn skal inn?
Som dere skjønner: Det er ikke småting vi sysler med i Studio Sokrates denne uken heller. Filosof Solveig Bøe skvalpa i seg to krus med kruttsterk kaffe i løpet av samtalen i studio. På nettsidene våre kan dere abonnere på dette nyhetsbrevet, fortell gjerne om dette gratisabonnementet til din forlovede, tante eller onkel. Eller din forlovede onkels tante, hvis du kjenner henne. Dessuten finner dere lenker til musikken vi spiller i strømmeprogrammet «Spotify».
