Dette visste du ikke om «Skrik»

– Tenk deg at du ikke har vasket gardinene dine på 120 år, og at de var hvite i utgangspunktet. Hvordan tror du at de ville ha sett ut i dag?

Slik kommenterer malerikonservator Trond Aslaksby hvordan tidens tann har satt sitt preg på Skrik-maleriet som henger på Nasjonalgalleriet.

Små historier

Hovedlinjene i motivet er kjent over en hel verden, men dersom man går ekstra tett på maleriet vil man oppdage at det er fullt av små tegn, merker og spennende historier.

Ikke minst er det fullt av skader.

– Malingen skaller av flere steder, og det er en stor vannskade i papplerretet. Maleriet har også fått seg et par kraftige smeller, og er blitt deformert. I tillegg er det fullt av flekker, støv, skit, og smårifter, sier konservator Trond Aslaksby.

Få har studert Nasjonalgalleriets Munch-maleri så vitenskapelig og nøye som ham.

Detaljert

Fredag åpner museet et rom med utstillingen «Munchs Skrik», hvor også publikum får mulighet til å studere maleriet mer i detalj.

Utstillingen er en del av Munch-jubileet.

• Les også: Slik blir Munch-året 2013

På utstillingen får man se reproduksjoner av Skrik-motivet i forskjellig lys, og når det er utsatt for UV-stråling.

I tillegg får man se hvordan lerretet ser ut på baksiden, hvor Munch først malte en skisse som ikke ble fullført.

– Antakelig ble han ikke fornøyd, og snudde lerretet og laget en ny versjon. Man ser at han endret litt på perspektivet i den endelige versjonen, og personen i forgrunnen er gjort mindre, sier Aslaksby.

Munch står bak

Skrik-maleriet ble malt i 1893, og ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av Olaf Schou i 1910.

Før den tid hadde Skrik stort sett vært i Edvard Munchs eie.

Munch var kjent for å behandle maleriene sine røft, og oppbevarte dem ofte utendørs.

Dette er trolig årsaken til at maleriet er pyntet med en fuglebæsj-flekk (se nedenfor).

Konservatoren mener at så godt som alle skadene på maleriet må ha blitt påført av kunstneren selv.

– Men han rakk han ikke å herpe det fullstendig før Nasjonalgalleriet overtok det, sier Aslaksby.

Etter 1910 er maleriet blitt bedre ivaretatt, med unntak av da det ble stjålet i 1994.

– Men også da ble det nok påført minimalt med skader, sier konservatoren.

Slites

Selv om maleriet har vært relativt trygt oppbevart, har det likevel ikke sluppet unna støv og skitt. Med tiden er det blitt ganske så skittent.

– Jeg tror aldri Skrik er blitt renset. Malingen er for skjør og sprø til at man har tørret dette, sier konservatoren.

Luftfuktighet, svevestøv, og temperaturendringer har med tiden revet og slitt i malingen og fargene.

– Maleriet så nok veldig mye friskere ut i fargene i utgangspunktet. Over tid har små partikler fra vedfyring, røyk og avgasser som finnes i luften satt seg i malingen. Dette er reaktive stoffer som gnager og etser i malingen, sier Aslaksby.

– Vi prøver så godt vi kan å forebygge at malingen skal gå enda mer i stykker. Men det er mye det er vanskelig å gjøre noe med. Det er ikke gitt at maleriet ser fint ut om 200 år, legger han til.

Utstillingen «Munchs Skrik» er åpen fram til 31. mars, og kan sees på Nasjonalgalleriet i Oslo.

Nedenfor forteller konservator Trond Aslaksby litt nærmere om noen av hemmelighetene som skjuler seg i maleriet.

Fuglebæsj

– Her er maleriet blitt sølt til med fugleekskrementer. Først trodde vi denne flekken stammet fra et talglys, slik som mange av de andre flekkene på bildet. Men formen på flekken minner mer om noe annet. Derfor tok vi en prøve og analyserte den kjemiske sammensetningen. Det viste seg å stemme på en prikk med sammensetningen i fuglebæsj, sier Aslaksby.

– Flekken har trolig kommet ved at Munch satte maleriet utendørs, og så har det kanskje flydd en svale flydd forbi gjort sitt fornødne. Munch satte ofte maleriene sine ute, noen ganger for å la de «herdes» av vær og vind, og noen ganger av praktiske årsaker.

Dekket over skade

– Her har Munch retusjert en skade som har oppstått i pappen han malte på. Det er en veldig stor skramme som han har skriblet over veldig røft med en fettstift. Man ser flekken ekstra tydelig i UV-lys, men den er også fremtredende i normalt lys, sier Aslaksby.

Talgflekker

– Dette er talg, og det stammer antakelig fra et talglys. Lyset kan ha stått i atelieret, og så sprutet ut over maleriet ved et uhell, sier Aslaksby.

Skriblerier

Både på forsiden og baksiden av maleriet er det blitt skriblet.

På forsiden av bildet har noen skriblet følgende tekst med blyant, i svært liten skrift: «Kan kun være malet av en gal mann».

– Først trodde man det var Munch selv som hadde skrevet det, men det er trolig skriblet på av en besøkende under en utstilling i Danmark i 1904.

På baksiden har rammemakeren skrevet inn følgende melding: «En sort trelist, uten glass» (se ovenfor).

Flasser av

– Her ser man at den rosa fettstiften som er brukt på himmelen er i ferd med å skalle av. Resten av malingen er også veldig skjør.

– Munch brukte en veldig spesiell maling til «Skrik», såkalt eggtempra/kasin-maling. Den blir veldig sprø og hard med årene, og sprekker når underlaget beveger seg.

Ferniss

– Dersom man belyser maleriet i UV-lys, blir det veldig tydelig at 2/3 av maleriet er blitt «fernissert». Dette er så godt som umulig å få øye på i vanlig lys, men gir litt dypere farger. I UV-lys gir det utslag i en tydelig blåfarge.

– Fernissering går ut på at man smører på en form for lakk over maleriet. Ofte fernisserte galleriene og museene malerier etter at de overtok dem, men her er det tydelig at Munch selv står bak. Han har brukt fernisseringen som et kunstnerisk virkemiddel, og smørt et tynt og lag over bare deler av motivet.

Stor vannskade

I sidelys ser man tydelig en stor vannskade som strekker seg i en stripe fra toppen av maleriet.

– Her har vannet trukket inn i pappen, og bidratt til å deformere den, sier Aslaksby.

• Les også: Her er noen av de beste bøkene om Munch
• Les også: «Skrik» kommer på frimerke