Som om nordmenn ikke hadde nok med å skryte av suksessene i VM-løypene akkurat nå, kan språkviter Sylfest Lomheim også fortelle at selve ordet «ski» er ett av de få norske ordene som har gjort internasjonal suksess.
I alle verdens språk
– Ordet «ski» er et urnorsk ord, og ett av de få vi har greid å eksportere til hele verden. I alle verdens språk der de har skisport, bruker de det norske ordet ski, sier han.
Sylfest Lomheim sier ski og slalom er ord som Norge kan være ekstra stolte av.
Foto: Erlend Aas / Scanpix– Til og med til kinesisk?
– Ja, sier han entusiastisk.
Ikke bare det, langrenn, slalåm og skare er også helnorske ord som har blitt en del av blant annet tysk, engelsk og fransk.
– Langrenn har vi ikke lånt fra noen, og ski er en av våre største språksuksesser, sier Lomheim.
Ordet slalåm, kommer fra ordet «låm» som blir brukt blant annet i Telemark og betyr spor. «Sla» kommer fra «slak». Slalåm betyr rett og slett bare et nedoverspor.
Gir litt til svenskene
Andre ord som er helt norske er blant annet smalahove, dugnad, bunad og brunost. Men i motsetning til hva mange tror er ikke ombudsmann norsk.
– Vet du hva ombudsmann er på fransk eller, spør Lomheim.
– Nei?
– Ombudsmann, sier han spøkefullt med fransk tonefall.
Internasjonalt får Norge ofte æren for å ha funnet opp det ordet, men det er nok feil sier Lomheim.
– Siden Northug slår svenskene hele tida, bør jeg vel være så skikkelig med svenskene at jeg innrømmer at det ordet kommer fra svensk, sier han.
Ekte vikinger hadde ikke kjærlighet
Selv om det er de store følelsene som topper de fleste norske nettsider for tida, er det ikke lenge siden det norske språket ble utstyrt med et ord for kjærlighet.
– Kjærleik er ett av de flotteste ordene vi har, men det kom til våre kyster først på slutten av 1200-tallet.
Det var den europeiske ridderkulturen med ballader og ringdans som tok med seg det latinske ordet «charus» til Norge, så fikk vi endelig kjærligheten er oppe i nord.
Vikingene drev heller ikke med arbeid.
– De hadde ordet «starv», men det var stort sett trellene som starva. De var jordeiere og bønder de dro ut og herja og kom tilbake med kvinnfolk og rikdommer, sier Lomheim.
Ordet arbeid kom til slutt på 1400 tallet, med Hanseatene til Bergen.
