NRKs filmkritiker Birger Vestmo kaller filmen et mesterverk og gir den terningkast seks. Han sier filmen er viktig for dem som allerede er i ferd med å glemme hva som skjedde på øya i Tyrifjorden for snart syv år siden.
VGs anmelder gir den en femmer. Anmelder Morten Ståle Nilsen sier det er vanskelig å være helt kritisk og objektiv siden hendelsene fortsatt føles nære.
Men han mener filmen er nyttig og får til det den prøver på – å minne oss på hvor brutalt det var.
Filmen får en firer på terningen fra Dagbladet, som løfter spørsmålet om det er for tidlig å lage denne filmen. Men anmelder Inger Merethe Hobbelstad skriver at filmen er godt laget fra både Poppes og skuespillernes side. Hun skriver at filmen er vond å se på og fremkaller store følelser.
– Overbevisende
Også Aftenposten er positiv til filmen og beskriver den som overbevisende. Avisen gir den terningkast fem.
– En sensitiv film som omgår terroristen og lar oss utelukkende følge ofrenes opplevelse av terroren. Det er filmen styrke og begrensning, skriver avisens anmelder Kjetil Lismoen.
På grunn av filmens natur og historien rundt, erkjenner anmelderen at det er vanskelig som kritiker å forholde seg til den.
– Jeg kan ikke huske sist gang en norsk film utløste så mange spørsmål om forholdet mellom filmen og virkeligheten, skriver han.
I likhet med NRKs anmelder er også Dagsavisen overbegeistret for filmen. De kaller den «grusomt god» og gir den en sekser.
– Poppe har fanget noe tilnærmet det ungdommene må ha gjennomgått, på en øy med en drapsmann i hælene, skriver avisens anmelder Mode Steinkjer.
Internasjonale anmeldelser: – Lærer ikke noe nytt
Også noen internasjonale medier har skrevet anmeldelser av den norske filmen i timene etter visningen i Berlin.
– Den lærer oss ikke noe nytt om 22. juli som vi ikke allerede visste fra før, sier anmelder i det amerikanske magasinet Variety, Guy Lodge.
Han tror den vil føre til stor debatt om det var for tidlig å lage en slik film, og problematikken rundt hvordan man skal skildre slike opplevelser.
Men han skriver at filmen uten tvil er teknisk godt laget, og tror den vil slå an internasjonalt og bli vist på flere filmfestivaler i tiden fremover.
Han gir også honnør til hovedrolleinnehaver Berntzen.
Heller ikke Hollywood Reporter er enig med de norske anmelderne og mener filmen etterlater for mange spørsmål.
Hvilket publikum forsøker filmen å nå? Ønsker skaperne at filmen skal være rensende for folk i Norge eller en stille kunstfilmgrubling over en tragedie? Ønsker folk å se eller gjenoppleve denne typen opplevelse, og kan vi i det hele tatt forvente at folk betaler for?
Dette er noen av spørsmålene som anmelder Boyd van Hoeij sitter igjen med etter å ha sett filmen.
Selv om det i The Hollywood Reporter sin anmeldelse skrytes av de unge skuespillerne og filmens tekniske gjennomføring, har anmelderen problemer med filmens siste tredjedel og slutten.
Møtt med buing
Da filmen hadde sin verdenspremiere på Filmfestivalen i Berlin i dag, ble den møtt med både stillhet og buing.
Etter visningen sto det meste av salen og klappet, mens andre satt rolig i setene uten å klappe. Da de overlevende etter terroren kom på scenen klappet alle.
Regissør Erik Poppe la ikke skjul på at han mistrivdes på den røde løperen foran et internasjonalt pressekorps.
– Dette er en utfordring. Det er delt. Det er fint å være her for å få filmen ut i verden, men dette sirkuset føler vi oss litt fremmed i. Dette er ikke vår historie, dette er noen andres historie, sier Poppe til NRK.
– Hva tenker du om mottakelsen så langt?
– Den er sterk, sier regissøren og fortsetter:
– Det vokser fram nynazisme fram i Europa. Det er viktig å holde historien om det som skjedde i folks bevissthet. Selv i Norge blir minnet svakere.
Filmen er 72 minutter lang, og store deler er filmet der vi følger hovedpersonen Kaja mens hendelsene på Utøya skjer.
Filmen har ingen trailer, og filmskaper Erik Poppe sa under en pressekonferanse at han har prøvd å gjøre filmen så skånsom som mulig.
- Les også:
- Les også:
- Les også: