Hopp til innhold

Dette mener anmelderne om Utøya-filmen

BERLIN/OSLO (NRK): Gjennomgående god kritikk, men norske anmeldere er uenige om timingen for Erik Poppes Utøya-film.

Kaja i filmen "Utøya 22.juli"

Utøya 22. juli får gjennomgående god kritikk av norske anmeldere.

Foto: Agnete Brun/Paradox

NRKs filmkritiker Birger Vestmo kaller filmen et mesterverk og gir den terningkast seks. Han sier filmen er viktig for dem som allerede er i ferd med å glemme hva som skjedde på øya i Tyrifjorden for snart syv år siden.

VGs anmelder gir den en femmer. Anmelder Morten Ståle Nilsen sier det er vanskelig å være helt kritisk og objektiv siden hendelsene fortsatt føles nære.

Men han mener filmen er nyttig og får til det den prøver på – å minne oss på hvor brutalt det var.

Filmen får en firer på terningen fra Dagbladet, som løfter spørsmålet om det er for tidlig å lage denne filmen. Men anmelder Inger Merethe Hobbelstad skriver at filmen er godt laget fra både Poppes og skuespillernes side. Hun skriver at filmen er vond å se på og fremkaller store følelser.

– Overbevisende

Også Aftenposten er positiv til filmen og beskriver den som overbevisende. Avisen gir den terningkast fem.

– En sensitiv film som omgår terroristen og lar oss utelukkende følge ofrenes opplevelse av terroren. Det er filmen styrke og begrensning, skriver avisens anmelder Kjetil Lismoen.

På grunn av filmens natur og historien rundt, erkjenner anmelderen at det er vanskelig som kritiker å forholde seg til den.

– Jeg kan ikke huske sist gang en norsk film utløste så mange spørsmål om forholdet mellom filmen og virkeligheten, skriver han.

I likhet med NRKs anmelder er også Dagsavisen overbegeistret for filmen. De kaller den «grusomt god» og gir den en sekser.

– Poppe har fanget noe tilnærmet det ungdommene må ha gjennomgått, på en øy med en drapsmann i hælene, skriver avisens anmelder Mode Steinkjer.

Internasjonale anmeldelser: – Lærer ikke noe nytt

Også noen internasjonale medier har skrevet anmeldelser av den norske filmen i timene etter visningen i Berlin.

– Den lærer oss ikke noe nytt om 22. juli som vi ikke allerede visste fra før, sier anmelder i det amerikanske magasinet Variety, Guy Lodge.

Han tror den vil føre til stor debatt om det var for tidlig å lage en slik film, og problematikken rundt hvordan man skal skildre slike opplevelser.

Men han skriver at filmen uten tvil er teknisk godt laget, og tror den vil slå an internasjonalt og bli vist på flere filmfestivaler i tiden fremover.

Han gir også honnør til hovedrolleinnehaver Berntzen.

Heller ikke Hollywood Reporter er enig med de norske anmelderne og mener filmen etterlater for mange spørsmål.

Hvilket publikum forsøker filmen å nå? Ønsker skaperne at filmen skal være rensende for folk i Norge eller en stille kunstfilmgrubling over en tragedie? Ønsker folk å se eller gjenoppleve denne typen opplevelse, og kan vi i det hele tatt forvente at folk betaler for?

Dette er noen av spørsmålene som anmelder Boyd van Hoeij sitter igjen med etter å ha sett filmen.

Selv om det i The Hollywood Reporter sin anmeldelse skrytes av de unge skuespillerne og filmens tekniske gjennomføring, har anmelderen problemer med filmens siste tredjedel og slutten.

Møtt med buing

Da filmen hadde sin verdenspremiere på Filmfestivalen i Berlin i dag, ble den møtt med både stillhet og buing.

Etter visningen sto det meste av salen og klappet, mens andre satt rolig i setene uten å klappe. Da de overlevende etter terroren kom på scenen klappet alle.

Regissør Erik Poppe la ikke skjul på at han mistrivdes på den røde løperen foran et internasjonalt pressekorps.

– Dette er en utfordring. Det er delt. Det er fint å være her for å få filmen ut i verden, men dette sirkuset føler vi oss litt fremmed i. Dette er ikke vår historie, dette er noen andres historie, sier Poppe til NRK.

– Hva tenker du om mottakelsen så langt?

– Den er sterk, sier regissøren og fortsetter:

– Det vokser fram nynazisme fram i Europa. Det er viktig å holde historien om det som skjedde i folks bevissthet. Selv i Norge blir minnet svakere.

Erik Poppe og resten av teamet bak Utøya-filmen

Erik Poppe og resten av teamet bak Utøya-filmen på den røde løperen under Filmfestivalen i Berlin.

Foto: Erlend Moe / NRK

Filmen er 72 minutter lang, og store deler er filmet der vi følger hovedpersonen Kaja mens hendelsene på Utøya skjer.

Filmen har ingen trailer, og filmskaper Erik Poppe sa under en pressekonferanse at han har prøvd å gjøre filmen så skånsom som mulig.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober