Hopp til innhold

Dette mener fagfolk om framtidas regjeringskvartal

Høyblokka kan bli degradert til lavblokk og Hammersborg kan bli en borg. Dette mener norske arkitekter og byutviklere om skissene til nytt regjeringskvartal.

Regjeringskvartalet modeller

VIDEO: Se NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes vise fram modellene til alle forslaget. Her danske Team BIGs forslag.

  • Se bilder av alle forslagene:
Montasje regjeringskvartalet
Laster innhold, vennligst vent..

I formiddag presenterte Statsbygg forslagene fra seks arkitektteam og ett team fra Arkitekthøgskolen (AHO) om byplangrep for det nye regjeringskvartalet.

Forslagene er innspill til en komité, som skal kombinere det beste fra dem til en reguleringsplan for området.

NRK har snakket med arkitekter og byutviklere om hvilke førsteinntrykk de sitter med etter å ha sett skissene.

– Ting har gått i feil rekkefølge

  • Martin Braathen, redaktør i Arkitektnytt og doktorgradskandidat i arkitektur ved NTNU.
Martin Braathen

MENER DE SLITER MED PLASSEN: Redaktør Martin Braathen i Arkitektnytt.

Foto: NTNU

– Det er åpenbart at de sliter med plassen. Dette er et altfor stort program for en altfor liten plass. Det ser ut som om ting har gått litt i feil rekkefølge i prosessen, og at Statsbygg har satt som forutsetning at alt skal inn før man har sett på om det er realistisk.

– Jeg synes Team MVRDV har en interessant tilnærming, og de har klart å unngå svære og glorete høyhus. Ellers utmerker forslaget fra AHO seg som det mest sindige og på mange måter mest intellektuelt stimulerende forslaget, sier han.

Har mest sans for studentforslaget

  • Johanne Borthne, arkitekt og partner i Superunion. Kåret av Wallpaper til et av verdens beste unge arkitektkontor. Vinner av Anders Jahres kulturpris 2014.
Johanne Borthne

HEIER PÅ ARKITEKTHØGSKOLEN: Arkitekt Johanne Borthne.

Foto: Filip Christensen

– Etter å ha sett bildene synes jeg det ser ut som at de fleste forslagene har problemer med å plassere alle kvadratmetrene. Det resulterer i bygg med enorme volumer.

Forslaget til Arkitekthøgskolen bryter med flere av premissene fra Statsbygg og beholder blant annet Y-blokka, og det gir et mye mer sympatisk byrom. Det er akkurat som om de har greid å sette høyblokka i en sammenheng, mens den drukner i skygger i mange av de andre forslagene, sier hun.

Usikker på hva som lar seg realisere

  • Erling Dokk Holm, førsteamanuensis fra Markedshøgskolen. Har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen i urbanisme.
Erling Dokk Holm

USIKKER PÅ HVA SOM LAR SEG GJØRE: Markedshøgskolens Erling Dokk Holm.

Foto: NRK

– Det vanskelige her er sikkerhetsspørsmålet. Alle vil at det skal bli vitalt og livlig, men det spørs hvor mye av det som lar seg realisere. Det andre vi neppe kan unngå å diskutere, er Høyblokkas status. Hvis man bygger en rekke bygninger rundt den som overgår den i høyde og visuell oppmerksomhet, må man spørre seg om det var riktig å verne den.

– Forslaget til AHO tar vare på Y-blokka på en veldig bra måte. Det er et veldig verdifullt bidrag i diskusjonen. Ellers må den ene kjempeblokka i visjonsforslaget til Asplan Viak også vurderes. Oslos visuelle landskap vil uansett bli totalt forandret, og jeg tror det er lett å undervurdere hvor smart det er å bygge én kjempehøy blokk, sier han.

Frykter Høyblokka forsvinner

  • Mona Pahle Bjerke, kunsthistoriker og kunst- og arkitekturkritiker i NRK.
Mona Pahle Bjerke

REDD FOR AT HØYBLOKKA MISTER STATUS: Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

Foto: Miriam Fosstvedt

– Jeg synes mange av forslagene virker spektakulære og kan bli utrolig flotte. Men hvis Høyblokka forsvinner mellom spektakulære strukturelle arkitektoniske tårn, tar vi styrken ut av bygget og det forsvinner nesten.

– Noe av poenget med å bevare den, er at den skal stå fram som den ruvende bygningen den alltid har vært. Men ved å bygge større tårn foran den, blir meningen ved å bevare den borte. Det vil være svært uheldig, sier Pahle Bjerke, som understreker at hun ikke har studert forslagene godt nok til å velge sin favoritt.

– Ser ut som gravide mummitroll

  • Thomas Thiis-Evensen, professor i arkitekturteori og -historie ved AHO. Jobber for tiden ved Det norske institutt i Roma.
Thomas Thiis-Evensen

FRYKTER HØYBLOKKA BLIR EN «SKRIKERUNGE»: Professor Thomas Thiis-Evensen.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det er et sterkt trekk at så mange vil ha en bypark. Det gjør at Trefoldighetskirken og Deichmanske kommer fram, og det er jeg personlig svært glad for. I tillegg har disse hollenderne i Team MVRDV en bypark på taket. Men det de gjør, er å lage en kraftig høy hagemur som reduserer Høyblokka til en slags utilnærmelig hageskulptur.

– Prosjektet til Team BIG illustrerer navnet. Jeg har sjeldent sett maken. De ser ut som gravide mummitroll, som tre høyhus som dingler rundt i fylla. Snøhetta har langt mer elegante bygninger som nesten ser franske ut. Men jeg er dypt skeptisk til ansamlinger av slike høyhus. Det reduserer Høyblokka – monumentet over 22. juli – til en liten skrikerunge som titter forskremt fram.

– Og en siste ting jeg vil si: Hvor er kurvene i moderne arkitektur? Det er ingen bølgende vegger, ingen sylindre. Det er bare krystalliserte knivsegger! sier Thiis-Evensen.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh
  • Fleire artistar droppar Eurovision-arrangement

    Artistane Dotter og Titiyo skulle opptredd i Eurovision Village, men har no trekt seg. Det melder NTB.

    Eurovision Village er det offisielle festivalområdet knytt til Eurovision i Sverige. Der skal det vere fleire konsertar og arrangement frå 4. til 11. mai. Fleire av dei som skal opptre har trekt seg frå arrangementa.

    Bookingansvarleg for Titiyo skriv at «logistiske årsaker» er årsaka til at artisten ikkje speler. Dotter har fått fleire oppfordringar til å boikotte Eurovision på Instagram, fordi Israel deltek, skriv NTB.