Det danske forslaget, Nye Holmenkollen Fyr - Extending Tradition, har spesielt vektlagt lyssettingen av bakken. Det tror juryen vil være med å videreføre Kollens posisjon som norsk symbol.
Bakken, som er Norges mest besøkte turistmål, skal stå klart til verdenscuprennet i 2010.
På de neste plassene kom "Etter Wirkola" av Snøhetta og aste architecture fra Østerrike, og "Tind" av se.arkitekter.
Ulike forslag - lik profil
104 forslag kom inn før fristen gikk ut 25. juni. I følge konkurransesekretær Per Rygh ble beslutningen tatt allerede 28. august. Tidligere i dag ble syv finalister offentliggjort.
En finalist foreslo en innbygget bakke, en annen hadde tegnet en bakke der hovedprofilen er laget av det som må være verdens største enhet av limtre, og en tredje hadde montert lyskanoner på toppen, slik at ovarennet ble forlenget med en kraftig lyskjegle og i mørket strakk seg mot himmelen.
Felles for alle forslagene er at profilen fra dagens bakke i hovedsak beholdes. Nettopp at profilen beholdes, har vært viktig for Oslo kommune, forteller idrettsdirektør Steinar Helgesen.
- Holmenkollen er jo en institusjon. Det er virkelig noe som profilerer byen utad, men mange vil si at det er et nasjonalt ikon. Det er jo på en måte de internasjonale konkurransenes vugge. Skisportens vugge var jo et annet sted, men det var jo her man begynte med systematiske konkurranser, og inviterte verden til å delta. Så Holmenkollen har en helt spesielt stilling både nasjonalt og internasjonalt.
Oslo kommune satte flere betingelser for arkitektkonkurransen.
- Det må være høy kvalitet, understreker Helgesen.
- Det gjelder både god materialbruk og god form. Det er viktig med et slikt bygg at det skal være av høy standard, og vise hva Norge satser på, også innenfor arkitektur, formgivning og lignende.
- Få som tidligere har tegnet hoppbakke
Denne konkurransen har vært atskillig vanskeligere enn det konkurransesekretær Per Rygh har opplevd tidligere.
- Det er blant annet fordi det er bare en håndfull arkitekter som har tegnet en hoppbakke tidligere. 104 forslag ble levert inn, og det skinner tydelig i gjennom at de ikke har et forhold til dette som oppgave. Mange visste ikke hvordan et hopprenn foregår, forteller Rygh.
At ikke alle visste hvordan et hopprenn gjennomføres, førte allikevel ikke til håpløse forslag.
- Det er forbausende mange som har fått det til å lage gode forslag allikevel, sier han.
Alle hadde fått et sett med profiltegninger godkjent av det internasjonale skiforbundet.
