NRK Meny
Normal

Dette er historien Hollywood har siklet etter

Men regissør Per Olav Sørensen tror Hollywood må legge planene på is nå som serien «Kampen om tungtvannet» er klar.

Klipp fra serien Kampen om tungtvannet, hvor Leif Tronstad samler Grouse før de går til aksjon.

Tobias Santelmann foran Kampen om tungtvannet-plakat

Skuespiller Tobias Santelmann tror flere har vært interesserte i å lage filmer av Vemork-aksjonen fordi historien handler om den ene personen som utgjør en forskjell. - De var ikke spesialtrente soldater. Det var vanlige menn som kjempet for det de mente var riktig.

Foto: cathrine elnan/NRK

Den første til å produsere atombomben ble også den som vant andre verdenskrig. En av de sentrale ingrediensene for å lage det fryktede våpenet – tungtvannet – fantes kun ett sted i verden. Det var på norsk jord, nærmere bestemt på Rjukan.

Gjennom de seks episodene av «Kampen om tungtvannet» følger man tyskernes kamp om å få tak i tungtvannet, og britenes og nordmennenes innbitte kamp for å hindre det.

Frank Kjosås, Dennis Storhøi, Stein Winge og Tobias Santelmann er noen av navnene på rollelisten i serien som har premiere på NRK 4. januar.

Santelmann beskriver arbeidet med serien som «helt fantastisk», og forteller at han har prøvd alt han kan for å få se alle episodene før de blir på TV-skjermene.

– Jeg har til og med prøvd å flørte med regissøren Per Olav Sørensen for å få sett alle episodene, men det fungerte ikke, forteller skuespiller Tobias Santelmann, som spiller sabotør Joachim Rønneberg i dramaserien.

Se traileren til serien her:

Klipp fra NRKs nye serie «Kampen om tungtvannet», som kommer i 2015.

Tungtvannsfabrikkens skaper, vitenskapsmann og motstandsmann Leif Tronstad (spilt av Espen Klouman Høiner) samler sabotasjegruppen Grouse i England.

Hollywood-interesse

Historien om hvordan de norske sabotørene trente, planla og til slutt utførte aksjoner som tok knekken på Hitlers atomvåpenplaner fascinerer ikke bare nordmenn.

Samtidig som NRK-serien «Kampen om tungtvannet» har vært under arbeid, har både Transformers-regissør Michael Bay og stjerneregissør Danny Boyle fått tilslag på å lage film om heltene fra Telemark.

– Dette er en av verdens beste historier, og vi vil fortelle den på en episk måte, fortalte mannen bak blant annet Slumdog Millionaire til Variety da planene hans om filmen «Telemark» ble kjent.

Men nå er det Per Olav Sørensens versjon som først ser dagens lys. Og regissøren tviler nå på om de store Hollywood-prosjektene i det hele tatt kommer til å bli realisert. Den norske regissøren kan dermed ha utkonkurrert både Danny Boyle og Michael Bay.

– Det er ikke sikkert de prosjektene blir noe av nå. Når vår serie skal gå på engelsk TV, blir det nok vanskelig for de andre å skaffe finansiering til sine prosjekter, sier Sørensen til NRK.

– Det er deilig å jobbe med et prosjekt som har store ambisjoner. Og jeg tror ikke ambisjonene til Petter Rosenlund, som har skrevet manuset, har vært mindre enn Michael Bays eller Danny Boyles.

Per Olav Sørensen foran filmplakat

- Serien blir drøyere med hver episode, sier regissør Per Olav Sørensen om «Kampen om tungtvannet».

Foto: cathrine elnan/NRK

– Ekstrem interesse fra utlandet

Med et budsjett på 75 millioner kroner er dramaserien, som er spilt inn i Norge og Tsjekkia, blant NRKs mest kostbare serier noensinne. Den er sju millioner dyrere enn «Halvbroren», NRKs forrige storsatsing, som også var regissert av Per Olav Sørensen.

«Kampen om tungtvannet» har flere utenlandske co-produsenter. De to første episodene ble vist for pressen med engelske undertekster. Regissør Per Olav Sørensen forteller at flere land allerede snuser på serien, selv om alle de seks episodene ennå ikke er helt ferdige.

– Vi vet at interessen er ekstremt stor. Ambisjonene har hele tiden vært internasjonale, sier regissør Per Olav Sørensen.

Fikk lese dagbøker og brev

«Kampen om tungtvannet» starter i Stockholm i 1929 med at Werner Heisenberg får Nobelprisen i fysikk. Historien følger sabotasjeaksjonen og beskriver bakgrunnen for hva som skjedde på Rjukan i krigsårene.

Skuespillerbesetningen har blant annet lest bøker som er skrevet om aksjonen, sett filmene som allerede er laget og snakket med familiemedlemmene til dem som deltok i planleggingen om sprengningen av tungtvannsanlegget på Rjukan.

Espen Klouman Høiner spiller vitenskapsmannen og reserveoffiseren Leif Tronstad. Han var med på å bygge anlegget på Vemork, og britenes viktigste ressurs i planleggingen av alle de norske sabotasjeaksjonene under krigen.

Skuespilleren fikk blant annet lese dagbøkene og brevene som vitenskapsmannen skrev under krigen.

– Det gjorde inntrykk, og ga meg et unikt innblikk i hvilke tanker Leif Tronstad gjorde seg om aksjonen og det han var med på. Han slet med moralske dilemmaer og det faktum at han visste at liv ville gå tapt.

Skuespillerne fordypet seg også i krigslitteraturen for å forberede seg til innspillingen av serien.

– Hver sabotør har omtrent skrevet hver sin bok om aksjonen, så da vi var på settet kom hver av skuespillerne drassende med seks forskjellige bøker under armen. Derfor ble det ikke sjelden uenighet om hva som var historisk riktig, ettersom flere av bøkene beskrev situasjonene på forskjellig måte, forteller Tobias Santelmann.

Kampen om tungtvannet

Espen Klouman Høiner har tidligere spilt i filmer som «Bare Bea», «Reprise» og «En som deg». Til vanlig holder han til på Trøndelag teater. - Det viktigste var selvfølgelig å bruke en dyktig skuespiller. Men det gjør ikke noe å kunne presentere noen som er litt ukjent for norsk TV-publikum, sier regissør Per Olav Sørensen.

Foto: Filmkameratene AS/Jiri Hanzl / Filmkameratene AS/Jiri Hanzl

– Helt sikkert noen som kommer til å reagere

Selv om serien er grundig researchet, er enkelte deler av historien endret eller skrevet om av dramaturgiske grunner.

Tobias Santelmann spilte også i storfilmen Kon-Tiki, hvor regissørene ble beskyldt for karakterdrap av ekspedisjonsmedlemmet Herman Watzinger. Det var datteren til Watzinger som anklaget filmskaperne for å ha gitt et uriktig bilde av faren.

Santelmann tviler ikke på at noen også vil kritisere framstillingen av Vemork-aksjonen i «Kampen om tungtvannet».

- Det er helt sikker noen som kommer til å reagere. Og det tror jeg nesten alltid kommer til å skje med denne type produksjoner. Bøkene til de ulike sabotørene er jo også forskjellige, og viser at det ikke finnes én felles historie. Det kommer an på hvem som forteller den.

På spørsmål om han forventer kritikk eller kontroverser rundt serien, svarer regissøren følgende:

– Når man portretterer mennesker og deres handlinger for 60–70 år siden, så finnes det ingen sannhet. Vi har laget vår versjon, men jeg kan love at det ligger utrolig mye research i arbeidet vi har gjort, sier regissør Per Olav Sørensen.