Kranglet Jomar Brun og Leif Tronstad om bombingen av DF «Hydro»?

NRKs dramasatsing om tungtvannsaksjonen har brakt de faktiske hendelsene og historiske personene til topps på nettets søkestatistikker. Her er de største frihetene serieskaperne har tatt seg.

Kampen om Tungtvannet, episode seks: Leif Tronstad (Espen Kloumann Høiner) og Jomar Brun (Espen Reboli Bjerke) krangler om det moralske i å bombe en sivil fergetransport for å stanse de siste tungtvannsforsendelsene til Tyskland.

DYP UENIGHET: Jomar Brun reagerer med vantro når han hører om planene om å bombe passasjerferga DF «Hydro». Men planene lar seg ikke stanse.

Gjennom de fem siste ukene har over en million norske TV-seere fulgt en gruppe norske motstandsfolk kjempe innbitt for å stanse Nazi-Tysklands tilgang på deuteriumoksid, bedre kjent som tungtvann.

Serien «Kampen om Tungtvannet» er basert på virkelige hendelser, men hvor tett opp til virkelighetens tungtvannssabotasje ligger historien på skjermen?

Vi har saumfart boksamlinger og ringt historikere for å finne svar for at du skal slippe.

Hvis du ennå ikke har sett episode seks og misliker avsløringer, bør du slutte å lese nå.

Ville Brun stanse bombinga?

  • Var Jomar Brun uttalt uenig med Tronstad om bombingen av ferga?
  • Ja, men da han fikk vite om det, var planen allerede iverksatt.
Asgeir Ueland

FOR SEINT: Jomar Brun var ikke del av beslutningsprosessen, og fikk neppe vite om Tinnsjø-aksjonen før det var for sent, sier historiker Asgeir Ueland.

Foto: Mark Burgess / Scalloway Museum

I seriens siste episode ser vi de to vitenskapsmennene Leif Tronstad (Espen Kloumann Høiner) og Jomar Brun (Espen Reboli Bjerke) havne i en opphetet diskusjon om hvorvidt det er riktig å ofre sivile liv for å stanse tungtvannsforsendelsen. Tronstad parkerer diskusjonen med å fortelle at ordren er gitt fra høyeste hold, og at det allerede er for sent å stanse bombingen.

– Brun var på denne tiden ikke en del av beslutningsprosessen, og han er heller ikke nevnt i dagboka til Tronstad i januar og februar 1944. Brun fikk nok vite om hendelsen i ettertid, sier historiker Asgeir Ueland, som har skrevet boka «Tungtvannsaksjonen».

I sin bok «Brennpunkt Vemork», skriver Jomar Brun at det var uenighet om bombinga, men at han fikk kjennskap til planene først etter at ordren var gitt.

«Jeg oppsøkte [ ...] Tronstad, som fortalte meg om den forestående aksjonen. Jeg ble overrasket og forferdet, særlig på grunn av risikoen for tap av mange menneskeliv, og henstilte til Tronstad å finne andre utveier i ellevte time. [ ...] Det var [ ...] allerede sendt ordre til [Knut] Haukelid, og dette var etter definitiv avgjørelse av de britiske og norske myndigheter.»

Tronstad skal i etterkant forklart for Brun at alternativene var å bombe fabrikkområdet eller toget som fraktet tungtvannet på den første etappen, og at disse alternativene trolig ville ha medført vel så store sivile tap.

Hvem gjennomførte Tinnsjø-aksjonen?

  • Var det Skinnarland og Haukelid som gjennomførte aksjonen mot MF «Hydro»?
  • Ja, men med støtte fra flere lokale motstandsfolk enn vi ser i serien.
Fenrik Knut Haukelid

LEDET AKSJONEN: Fenrik Knut Haukelid deltok i Vemork-aksjonen, og ledet Tinnsjø-aksjonen året etter. Bildet er tatt i forbindelse med filmen «Kampen om tungtvannet» fra 1948, der Haukelid spilte seg selv.

Foto: Sverre Bergli / NTB SCANPIX

I serien er det Einar Skinnarland (Rolf Kristian Larsen) og Knut Haukelid (Frank Kjosås), som vi kjenner fra henholdsvis Grouse- og Gunnerside-lagene, som planlegger og gjennomfører bombeaksjonen mot ferga M/F Hydro.

Selv om vi ser flere sabotører delta i plasseringen av bomben om bord på ferga, blir de ikke identifisert med navn.

Virkelighetens Tinnsjø-aksjon ble ledet av Haukelid, som var en av få kommandotrente motstandsfolk i området, og hadde Skinnarland som radiooperatør, men involverte også Milorg-mann Knut Lier-Hansen og den lokale motstandsmannen Rolf Sørlie, samt flere medhjelpere og informanter inne på Vemork-anlegget.

Manusforfatter Petter Rosenlund sier det var et fortellerteknisk valg å henvise resten av sabotasjelaget til bakgrunnen av fortellingen.

Petter Rosenlund

SKREV MANUS: Petter Rosenlund har skrevet manus til «Kampen om tungtvannet».

Foto: Margrethe Rosenlund / Privat

– Av de vi har blitt kjent med hittil i serien, var det kun Haukelid som var med om bord, mens Skinnarland var radiooperatør på land. I virkeligheten var det flere som burde vært med, men som det ble for sent å introdusere. De er med som skikkelser, men vi bruker ikke navnene, forklarer Rosenlund.

Vurderte sabotørene å advare kjente?

  • Vurderte sabotørene å advare sivilbefolkningen på Rjukan om fergebombingen?
  • Ja.
Rolf Kristian Larsen som Einar Skinnarland

SKRUPLER: Ville Einar Skinnarland (Rolf Kristian Larsen) advare venner og familie på Rjukan?

Foto: Robert Holand Dreier / Filmkameratene AS

I serien diskuterer Skinnarland og Haukelid om det er mulig å begrense sivile tap under Tinnsjø-aksjonen. Skinnarland tenker på et tidspunkt høyt om å advare venner og familie på Rjukan om bomben, mens Haukelid er fast bestemt på at ordren må følges.

– Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette var et stort dilemma, fordi de alle trolig kjente noen som kunne være om bord. Det er et lite samfunn vi snakker om, forteller manusforfatter Rosenlund.

I Haukelids egen fortelling om tungtvannsaksjonene, er det motstandsmannen Rolf Sørlie som ber om lov til å advare en venn som skal reise med ferga, men ender opp med å ikke gjøre det av frykt for at ryktet skal spre seg på Rjukan.

En av medhjelperne på Vemork fikk ifølge Haukelids beretning lov til å be moren holde seg hjemme under forutsetning av at han ikke nevnte selve aksjonen.

Ble transporten forsinket?

  • Klarte sabotørene å utsette fergetransporten av tungtvannet for å skåne sivile liv?
  • Ja.

I serien ber Haukelid Skinnarland om å få en medhjelper på Vemork-fabrikken til å forsinke tungtvannstransporten til søndag, slik at det skal være færrest mulig om bord på ferga idet de sprenger den.

«Ingeniør Kjell Nielsen hadde med transporten å gjøre. Han hadde forsinket tappingen av tungtvannet, slik at vi fikk forsendelsen på en søndag. Vi regnet med at det var færrest folk på fergen da,» skriver Haukelid selv i «Kampen om Tungtvannet».

Jobbet Tyskland med «skitne bomber»?

  • Utførte Tyskland forsøk med bruk av radioaktivt materiale i konvensjonelle våpen?
  • Det har blitt hevdet, men ikke bevist.
Kurt Diebner spilt av Andreas Döhler i Kampen om tungtvannet

SKITTEN KRIG: Vurderte Kurt Diebner (Andreas Döhler) bruk av utarmet uran i våpen?

Foto: Jiri Hanzl / Filmkameratene AS

I et sønderbombet Berlin tenker Kurt Diebner (Andreas Döhler) høyt til Werner Heisenberg om muligheten for å bruke radioaktivt materiale i granater, såkalt skitne bomber.

I boken «Hitlers Bombe» hevdet den tyske historikeren Rainer Karlsch at det tyske atomprogrammet under Diebners ledelse utviklet og testet en form for kjernefysisk lavintensitetsbombe.

Målinger utført i det påståtte prøvesprengningsområdet har imidlertid ikke klart å påvise økt stråling eller andre spor etter slike eksperimenter.

Ifølge Jomar Bruns «Brennpunkt Vemork» var det likevel en reell frykt på alliert side for at Tyskland kunne komme til å ta i bruk det radioaktive materialet fra reaktorforsøkene i krigføringen.

Forsket Heisenberg til siste slutt?

  • Var Heisenberg fortsatt tilknyttet et tyske uranprosjektet ved krigens utgang?
  • Ja, men ikke i Berlin.
Werner Heisenberg

RØMTE BERLIN: Werner Heisenberg hadde tatt med seg familien til landstedet i Bayern da han ble anholdt av allierte styrker i mai 1945.

I siste episode ser vi hvordan Werner Heisenberg stenger av testreaktoren etter en serie tilbakeslag. Neste gang vi ser ham, er idet han blir pågrepet av amerikanske soldater i ruinene av Berlin.

I virkeligheten ble mesteparten av Kaiser Wilhelm-instituttet flyttet ut av Berlin i krigens senere år, og da Heisenberg ble anholdt av allierte styrker, befant han seg på familiens landsted i Urfeld i Bayern.

– I januar 1945 hadde de flyttet fra Berlin til Schwarzwald sør i Tyskland. Heisenberg ble sammen med ni andre vitenskapsmenn fanget og sendt til England, de ble tatt noen dager før Tyskland kapitulerte. I England ble de avlyttet og hensikten var å finne ut hvor langt det tyske programmet var kommet, forteller Ueland.

I de avlyttede samtalene diskuterer de tyske vitenskapsmennene hvorfor USA har kommet så mye lengre i sin atomforskning, og forklarer det blant annet med amerikanerne tidlig var villige til å satse i langt større skala en Tyskland.

Selv om vi i dag vet at Tyskland i praksis skrinla atomvåpenplanene allerede i 1942, fortsatte tyskernes arbeid med å temme atomet frem til krigens siste fase, og på alliert side var både atomdrevne ubåter og urananrikede våpen scenarioer man fryktet.

– Vi vet jo aldri nøyaktig hvordan ting var. Å si hva som er riktig og hva som er galt, er vanskelig. Vi snakker her om en dramatisering av en historisk virkelighet, og det ligger så mange filtre imellom at man aldri vil komme helt nær den faktiske virkeligheten, sier manusforfatter Rosenlund.

Han er glad for at TV-serien har fornyet publikums interesse for de historiske tungtvannsaksjonene.

– At folk selv søker kildene, er utrolig kult. Det viser at historien er mangefasettert og kompleks, og at det finnes muligheter for selv å finne egne svar.