Shah Muhammad Rais
Det var en gang en bokhandler i Kabul
Damm forlag 2006
Oversatt fra persisk av Finn Thiesen
Om Shah Muhammad Rais' bok ikke er noe litterært mesterverk, så er det en interessant bok. Den setter helt tydelig Åsne Seierstads historier i et nytt lys.
Shah Muhammad Rais. Foto: Bendiksby / Scanpix.
Eventyr
Rais har åpnet seg for norsk kultur ved å pakke sin kritikk inn i rammen av et eventyr. To norske troll oppsøker bokhandleren og vil ha hans versjon av historien. På den måten har Shah Muhammad Rais beskyttet seg mot enhver form for injurie-anklager i ettertid. Han gjør altså det motsatte av Åsne Seierstad, som, i følge ham selv, påstår at hun har skrevet sanne historier mens hun i virkeligheten både har lagt til og diktet opp.
Om Åsne Seierstad har tatt munnen for full eller ikke, skal ikke jeg uttale meg om, for her er det påstand mot påstand, ord mot ord, og hennes fortellinger og observasjoner er sikkert like sanne som bokhandlerens. Å holde disse bøkene opp mot hverandre viser i alle fall hvor lett det er å trå feil når man ikke tar hensyn til kulturforskjeller - som nok er mer gjennomgripende enn vi ofte liker å tro.
Ufokusert kritikk
Noen ganger skyter bokhandleren over mål. Han kritiserer Seierstad for å la ham bli syndebukk for Afghanistans årelange tragedie, for kvinnenes elendige tilværelse, og barnas manglende skolegang i stedet for å anklage de virkelige overgriperne - russerne, Taliban, Al-Qaida. Nå er de faktiske rammene i det krigsrammede Afghanistan også i høy grad til stede i Åsne Seierstads bok. Men hun har valgt å kalle sin bok et familiedrama, og dét valget har falt bokhandleren tungt for brystet.
I tillegg til å kritisere Seierstad for å dra fokus vekk fra Afghanistans krigsvirkelighet, har Rais også en rekke ankepunkter mot det hun har skrevet - både har hun bevisst løyet om ham og hans familie, og hun har trådt over en grense for privatlivets fred og utlevert private og intime forhold som er til stor skade for familien, skriver Rais. Han benekter at det ble gjort noen avtale om at hun skulle skrive bok om familien, men her er det stor inkonsekvens i hans egne uttalelser. Han tar ingen form for selvkritikk og fremstiller seg selv og sine familiemedlemmer som glansbilder. Bildet av en patriark som styrer familien med selvskreven rett blir bekreftet med denne teksten.
Også en stemme
Stor litteratur er "Det var en gang en bokhandler i Kabul" som sagt ikke, men rammen med trollene fungerer merkelig nok godt. Den litt humoristiske stilen er også et pluss. Uansett er det viktig at også denne stemmen blir hørt. Det er en sjeldenhet at de beskrevne får gi sitt besyv med i laget, når vestlige journalister har vært ute og sett verden, og gjengir den med sitt - til tider - endimensjonale blikk.
Kulturnytt, NRK P2, 27. september 2006