NRK Meny
Normal

Under overflaten

Else Marie Hagens tankevekkende arbeider i utstillingen «Det synlige» utforsker motespråkets fråtsing i visuelle effekter.

«Cover» av Else Marie Hagen

Installasjonen «Cover» av Else Marie Hagen.

Foto: Galleri K

Andre helgen i januar åpnet galleri K utstillingen Det synlige, med nye arbeider av Hagen. De syv bildene i utstillingen utforsker på ulike måter spørsmål knyttet til det å se og det å bli sett.

Overflatens teater

Det mest iøynefallende og plasskrevende arbeidet er en veldig catwalk pakket inn i blekrosa gråpapir. Innpakningspapiret, som delvis er skrellet av igjen, står ut i rommet som skjøre, krøllete flak, som bryter med de rene arkitektoniske linjene i installasjonen.

Ved enden av catwalken henger et delvis innpakket fotografi, som fungerer som et slags speil, der den samme scenestrukturen fortsetter innover. På kanten av bildets catwalk står en fotomodell i en tafatt positur; med lukkede øyne og med armene langs siden. Hun har på seg flere lag klær, og det ytterste laget har den samme blekrosa fargen som innpakningspapiret på catwalken.

Buksene er kneppet opp og dratt litt nedover slik at det ser ut som også hun er i ferd med å bli kledd av, som den viljeløse aktøren hun er i dette overflatens teater.

Detalj fra installasjonen «Cover» av Else Marie Hagen

Detalj fra installasjonen «Cover» av Else Marie Hagen.

Foto: Galleri K

Fråtser i effekter

Gjennom disse talende metaforene tar Hagen opp motevirkelighetens hemningsløse dyrking av den rene overflaten. Vi blir bevisst hvor prekært synlig fotomodellen er som kropp, og hvor usynlig hun er som menneske.

Verket utforsker det kommersielle språkets fråtsing i kraftfulle og forførende visuelle effekter, som med galleriet som ramme, danner en virkningsfull kontrast til det mer stillferdige, subtile og til tider kanskje avvisende kunstspråket.

Bakenfor det synlige

Selv om utstillingens tittel er Det synlige, handler verkene like mye om det vi ikke kan se.

Flere av arbeidene tematiserer begjæret etter å trenge seg hinsides en overflate. I Forglemmegei danner et blekblått stoff en forenklet malerisk himmel bak noen store, eføyomslyngede gamle trær. Bildet skaper kontraster mellom noe kunstig og noe naturlig, og feirer og harselerer med det romantiske maleriet, der den synlige naturen er ladet med en større, usynlig tilstedeværelse.

Også i verket Panorama skjuler et forheng billedrommet. Denne gangen er det en gedigen, skinnende folie, med tunge, skyggerike folder, som reflekterer speilfragmenter av rommet utenfor.

Foran teppet står en platinablond kvinne kledd i gul singlet. Hun står med ryggen mot oss, men oppleves likevel ikke som avvisende, snarere står hun der sammen med oss, og får oss til å tenke på hvor lite det synlige i mange tilfeller egentlig formidler.

På en innsiktsfull måte utforsker Hagen både gleden i den visuelle erfaringen, samtidig som hun synliggjør hvor lett vi kan fortape oss, og la oss forlede av virkelighetens polerte overflater.

«Sylindrisk plan» av Else Marie Hagen

«Sylindrisk plan» av Else Marie Hagen.

Foto: Galleri K

Kulturstrøm

  • Anmeldelse: «Jenta i veggen»

    Den oppsiktstvekkende historien om jødiske Betzy Rosenberg som greide å holde seg skjult på Byneset ved Trondheim i flere år, er godt fortalt i ungdomsboken «Jenta i veggen», mener NRKs anmelder Anne Cathrine Straume.

  • Kvernelands Munch går til filmen

    Produksjonsselskapet Maipo har kjøpt rettighetene til å lage film av Steffen Kvernelands illustrerte roman «Vampyr». – Oslo og Munch på sitt aller mest skremmende, det kan jo ikke gå galt, sier Kverneland til NTB.

    Kvernelands vampyr
    Foto: NTB Tema
  • Anderssen fra Biri vant designpris

    Designer Torbjørn Anderssen fra Biri vant i kveld prisen for årets produkt under designindustri-konferansen Innovasjonskraft 2018. Sammen med Espen Voll vant han prisen for lenestolen Camp, som ifølge juryen "er perfekt for sosiale møteplasser".