Herbjørg Wassmo: Det sjuende møte
Gyldendal 2000
"Det sjuende møte" fengsler fra første stund. Den er kanskje gammeldags i form og fremtoning, kanskje, her er ingen modernisme. Enkel og lett forståelig er også psykologien i denne romanen.
Underholdningselementet, de sprelske sex-scenene og voldsanvendelsene, vil kanskje få enkelte til å rynke på nesen. Romanen "Det sjuende møte" er i alle fall en leseropplevelse av de mer saftige. Man kjeder seg ikke et sekund!
Forankring i nord
Det dreier seg stort sett om det vanlige hos Wassmo, om en ung fattig pike fra små kår på en øy et steds i Lofoten. Rut heter hun, og hun er meget begavet. Hun kan tegne og male, og fører en utrettelig kamp for å komme fram i verden. Og hun kommer fram i verden, blir faktisk verdensberømt, men hun finner ikke det mennesket hun kan snakke helt til bunns med.
Forhold har hun, gift blir hun og barn får hun, men er alene likevel. Inntil det endelig blir alvor med barndomsvennen og overklassegutten Gorm.
Mannfolk kommer dårlig ut
Wassmo gir fine portretter av dem og av de grufulle familiene og vennene deres. Boka er full av hat og undertrykkelse, utroskap og hor, aborteringer og rene lynsjinger. Sterk kost!
Mannfolkene kommer avgjort dårligst ut, men Wassmo forsvarer sin Gorm-skikkelse. Lengselen etter kjærlighet og dyp kontakt holder ham i live, og gjør ham verdig til samliv med den verdensberømte kunstneren Rut.
Naturidyll
En mengde interessante og merkelige menneskelige relasjoner skildres i tillegg til disse to, og så spiller jo naturen der nord en hovedrolle som rett og rimelig er. Det er vel verdt å lese Wassmos prosa bare på grunn av alt det vakre hun kommer med om øya, havet, stranden og fjellene.
Dialogene er holdt i Lofoten-dialekt, de er lettleste og ofte meget morsomme. Men først og fremst: Herbjørg Wassmo vet mye om ensomhet og om kjærlighet. Hun er vel verdt å lytte til.
Yngvar Ustvedt
Kulturnytt, NRK P2, 7. desember 2000
Bearbeidet for nett av Marit Christina Lie