Is, vann og damp
De aller fleste stoffer kan finnes både som gass, væske og fast stoff. Men her på kloden holder nesten alle seg en av disse formene. (Kan du for eksempel huske å ha sett jerngass, eller en oksygenklump?) Vannet derimot driver og skifter i ett kjør. Vi er temmelig vant til både vann, is og damp, og det hender rett som det er at man får ser alt sammen samtidig!
Alt på samme tid!
Tenk deg for eksempel en kald høstdag: Det er is på pyttene i veikanten selv om vannet fremdeles sildrer i bekken, og hver gang man puster står dampen ut av munnen som en sky. Det hadde du ikke tenkt på! Selv om vann er en selvfølgelighet i hverdagen vår, er det helt spesielt. Men skal man skjønne noe som helst av vann må man kikke litt på ingrediensene som vannet er laget av, nemlig oksygen og hydrogen.
Deler på sakene
Du ønsker deg kanskje både snowboard og playstation til jul. Hydrogen- og oksygenatomer ønsker seg derimot bare en ting, og det er flere elektroner. Siden atomer ikke får julegaver har både oksygen og hydrogen funnet ut at livet blir mye bedre hvis de slår seg sammen og deler på elektronene i stedet. Dermed får de på en måte slått kloa i flere elektroner uten at de trenger å rappe dem på ordentlig. To hydrogenatomer og ett oksygenatom klistrer seg sammen, og dermed blir de til vann.
Ikke helt rettferdig
Men selv om de deler på elektronene blir det ikke helt rettferdig. Det digre oksygenet har det nemlig med å grafse til seg mer enn sin del av godsakene, og siden elektronene har minusladning blir vannmolekylet litt mer negativ på den siden som oksygenet sitter. "For en grådigper!" tenker du kanskje nå, men sannheten er at det er akkurat dette som gjør at vannet er så spesielt.
Seigt vann
Fordi vannmolekylene har en positiv og en negativ ende fester de seg nemlig til hverandre, akkurat som magneter med nordpol og sydpol. Dermed henger vannet fast i seg selv og blir egentlig temmelig seigt. Akkurat i vannskorpen hekter vannmolekylene seg ekstra godt sammen, og det blir en slags hinne på overflaten.
Den er faktisk så sterk at det går an å legge en knappenål av metall oppå. Så lenge overflata er hel blir den liggende å duppe, men hvis det blir hull i hinna synker nåla rett til bunns.
Det finnes til og med insekter som har oppdaget at det går an å gå oppå vannet hvis man bare spriker litt med tærne, og de sprinter rundt på sølepyttene som skøyteløpere.
Det er også overflatehinna som gjør at man faktisk kan fylle vann over kanten på glasset uten at det renner over. Det rare vannmolekylet gir vannet har en hel masse merkelige egenskaper som andre stoffer ikke har. Vil du for eksempel vite hvorfor isen flyter, eller hvorfor tomaten på pizzaen er så forskrekkelig varm, kan du kikke på Newtonartiklene ’Flytende is og sære molekyler’ og ’Vannets varme hemmelighet’.