Overalt ligger limfellene for å fange skjeggkre. Det er også satt opp tape mellom rommene slik at de ikke skal greie å krype fra rom til rom.
– Vi vil ikke ha et eneste skjeggkre inn i de innerste magasinene, sier Ole Myhre Hansen som er fagdirektør for depotet i Riksarkivet. Likevel har 53 av dem funnet veien inn til disse magasinene. Det er et lite antall, men Riksarkivet tar situasjonen alvorlig. For rundt omkring i bygningen kravler rundt 1300 skjeggkre. Det gjelder å sikre at de ikke spiser i stykker verdifulle dokumenter. Også internasjonalt er skjeggkre utropt til fiende nummer 1 for verdens dokumentarv.
500 feller er satt ut og Riksarkivet vurderer nå å bruke gift for å få bukt med problemet.
Spiser dokumenter
De eldste dokumentene i Riksarkivet er fra rundt 1200-tallet og det er et brev fra pave Clemens den tredje til geistligheten i Norge. De oppbevarer også brev fra middelalderen, dokumenter fra krigen, statsdokumenter og andre bevaringsverdige arkiv. Dokumentene som oppbevares i arkivet brukes også av mange til forskning.
Nå har Riksarkivet opprettet et karantenerom der alt som kommer inn til arkivet plasseres og sjekkes.
– Hver tredje måned sjekker vi alle fellene. Vi tar det på største alvor., forteller Hansen.
Skjeggkreet lever nemlig av cellulose og dokumentene som er verdifulle og en del av verdensarven, er god mat for dette insektet. Han forteller at han har sett bilder fra andre arkiver der verdifulle dokumenter er fortært av skjeggkreet.
Rundt 1300 skjeggkre er funnet i bygget til Riksarkivet. Her åpner Ole Myhre Hansen som er depotsjef en av fellene og finner to skjeggkre som er gått i limfellen.
Foto: Ola S Hana / NRKKan aldri slappe av
De kravler rundt i en boks hos forsker Johan Mattsson, som er fagsjef hos Mycoteam. Han var den som fant navnet til skjeggkreet da det spesielle insektet ble oppdaget for rundt seks år siden her i Norden.
Disse insektene har vært vanlige i tropiske strøk og har forflyttet seg hit ved å feste seg til papp og kasser og blitt med på transporter. Først trodde forskerne det handlet om sølvke, som ofte forbindes med fuktighet i hus. Men disse insektene hadde ingenting med fuktighet å gjøre, tvert imot. Så da måtte man finne på et nytt navn til den lille skapningen. Det ble skjeggkre fordi det ser ut som om insektet har skjegg.
Forsker Johan Mattsson ga navn til insektet som dukket opp i Norge for seks år siden. Det ble skjeggkre fordi insektet ser ut som om det har skjegg.
Foto: Ola S Hana / NRK– Det er blitt et stort fokus rundt skjeggkre internasjonalt, forteller Mattsson. Han forteller at i noen magasiner har man prøvd å senke temperaturene til under 16 grader.
– Det krever en stor innsats å holde kontroll på disse insektene. De har store muligheter til å etablere seg og spre seg veldig mye. Man kan aldri slappe av og tenke at nå har vi løst det. Skjeggkreet må hele tiden følges opp, forklarer Mattsson.
Nå vurderer Riksarkivet å prøve ut gift. De mener limfeller ikke er nok. Bekymringen deler de med arkiv, museer og bibliotek flere steder i Europa.
– Det finnes ikke noe positivt ved dette insektet, mener Mattsson.
