Så vakkert at det gjør vondt

Husker du maleren Frida Kahlo? Damen med de tette, mørke øyenbrynene, med selvportretter av en skadet kvinne, i bilder der døden så ofte er nærværende?

Vakkert så det gjør vondt

Frida Kahlo er en hovedfigur i bildeboken "Det hjertet husker", med tekst av Bjørn Sortland og bilder av Hilde Kramer. Det er blitt en sjeldent vakker bok, fargesterk - det går i dypt rødt, varmt gult, og dirrende van Gogh-blått - og illustrasjonene spiller over og med Kahlos egne bilder.

Hilde Kramer bruker både fotografi og maleri, vi får en collage av virkelig og uvirkelig, av gammelt og nytt, hun skaper ny kunst av allerede eksisterende kunst. Men "Det hjertet husker" er ingen historie om Kahlos liv. Det er en fortelling om Leonarda, som møter Kahlo, fordi moren vasker i huset hennes.

Leonarda kan være en ti-tolv år. Leonardas søster ligger på sykehuset i koma, etter at hun ble funnet livløs i vannet. Hun rømte hjemmefra etter en krangel med Leonarda. Og så de som ellers er beste venner! Nå vil moren ha med seg Leonarda på jobb og tar henne ut av skolen.

Selvpålagte ritualer

I "Det blå huset" må Leonarda være forsiktig så hun ikke trår på to gulvfliser samtidig. Hun må gjøre alt rett, skal det gå bra med søsteren. Selvpålagte, magiske ritualer er lett å kjenne igjen for alle som har vært barn, om vi kanskje har glemt alvoret de engang ble utført med.

Men Frida har ikke glemt. Hun er en dame som forstår, som tenker likt som Leonarda, som ikke spør videre når Leonarda forteller om den syke søsteren, eller klapper henne på hodet og sier "det skal nok gå bra".

Leonarda vil ikke gråte. Frida vil ikke smile. Men selv om dette er en historie som ikke har noen "happy ending", så smiler Frida til slutt.

Mennesker med bekymringer

Bjørn Sortland har helt siden debuten "Raudt, blått og litt gult" (sammen med Lars Elling) gitt ut mange kunstbøker for barn. I årets bok har han og Hilde Kramer funnet en usedvanlig flott måte å presentere både kunst og et kunstprosjekt på. Vi blir kjent med Frida gjennom Leonarda, vi møter virkelige mennesker med virkelige bekymringer. Livet er ikke lett. Men det kan være trist og fint samtidig. Det får Frida og bildene hennes formidlet.

"Det hjertet husker" er en bok som trenger tid. Og som med stort utbytte kan leses igjen og igjen. Den vil sikkert appellere til endel barn gjennom de utrykksfulle bildene, men dette er en fortelling uten action, uten lettvint humor, som jo er elementer mange barn tiltrekkes av. I stedet er den ladet med stemning, med følelser og filosofi. Kan hende må boken ha litt hjelp for å nå frem til et ungt publikum. Jeg vil tro den egner seg godt som høytlesningsbok, eller samtalebok, for det er mye her voksne og barn kan snakke videre om, sammen.

Ikke minst gir boken lyst til å lete i Kahlos egne bilder og lese mer om livet hennes. Sortland og Kramers engasjement for kunstneren tyter ut fra hver bokside, som forøvrig er av beste papirkvalitet og inviterer til å bli tatt på, sett på, luktet på.

Døden som en del av livet

"Det hjertet husker" er en bok om døden, om sorg og om det å møte et menneske man kommuniserer med, på tvers av aldersgrenser, på tvers av sosiale rammer. Men dette er - paradoksalt nok - også en bok om livet. Om å glede seg over livet, som er både trist og fint.