Ja, du hørte helt rett. I Bodø vurderer politikere og byråkrater i fullt alvor å polstre asfalten på byens torg. Det er for at ikke ungene skal slå seg.
Poenget er at byens sentrale torg ser ut som en russisk steinørken. Det er stort, stygt, øde og tomt, de vakre trærne er sagd ned og man har for lengst jagd vekk blomsterselgere, fiskekvinner og gamle menn som selger mandelpotet.
Har Norge blitt et farlig land for alle barn, eller lider vi av overbeskyttelsesmani, spør Bjørn Vang. Foto: Ivar Jensen / NRK
Til gjengjeld har man kastet kroner i kunstkassa og satt opp en stor steinskulptur, som et blekt plaster på sårene. Men så oppstår problemet, for på denne skulpturen klatrer ungene, - selvsagt gjør de det, unger har alltid klatret. Overalt!
- Farlig, farlig, roper overbeskytterne. Ungene kan ramle ned og slå seg, til og med stygt! Kommunen må gjøre noe, kommunen må beskytte oss!
Og ordføreren skjelver så kraftig i buksebaken at han nå spekulerer seriøst på om han kanskje må polstre asfalten, legge tjukke fæle gummimatter på byens såkalte torg.
- Nei, dette er ingen forsinket aprilspøk.
På Vigra lufthavn ved Ålesund skjelver andre menn i sine bukser, for der havnet en smårolling nylig på bagasjebåndet og fikk seg en liten tur han aldri skulle ha vært på. Dette skjer trolig hver eneste dag i kongeriket, men fører ikke alltid til like store overskrifter som nå i sommerstillheten i medie-Norge.
Men lufteturen på bagasjebåndet på Vigra lufthavn var ifølge moren hans og andre som har sagt noe om saken farlig, veldig farlig, så nå spekulerer man sterkt på å sette opp stengsler foran bagasjebåndet. Det er muligens lurt, og mitt poeng er ikke å harsellere med mora i Ålesund eller de som bestemmer over bagasjebåndene i Norge, men:
- Hvor langt skal vi strekke oss for å beskytte barna? Har vi for lengst havna langt inne i overbeskyttelsen? Alle husker nok EU-kravet om spesialsand i norske barnehager? Og her kommer et nytt ubehagelig spørsmål:
- Hvem skal ha ansvaret for at ungene ikke ramler ned i asfalten på alle byers torg eller forviller seg inn på bagasjebåndene på flyplassene? Foreldre eller polititikere og byråkrater?
Nordmenn har ifølge ekspertisen blitt verdensmestre i å klage. Så kanskje vi like godt skal klage på Gud? Dersom det er korrekt som det står i boka at han har skapt vann, himmel, jord og skog, i tillegg til fisk, fugl og mennesker, så er han jo faktisk juridisk og moralsk ansvarlig for at ungene ramler ned fra høge trær og slår seg? Den mektige slemmingen der oppe i himmelriket bør vel også snarest klages inn til Barneombudet for alle farlige elvene han har strødd ut i naturen? Tenk om barna går på fisketur, sklir ut i bekken og får seg en ufrivillig liten dukkert?
- Skal vi like godt gjerde inn alle elvene. Ja, kanskje også bratte berg, der eventyrlystne gutter kan finne på å ta seg en klatretur? Og selvsagt polstre alle torg?
Det blir et solid stykke arbeid. Tvi-tvi!
Klikk på linken i medieboksen over for å høre Bjørn Vangs kommentar.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.
Norgesglasset NRK P1 27.07.04