Det dramatiske året 1905

Denne serien er en oppvarming til det store jubileumsåret 2005, og en del av startsskuddet for NRKs store serie og kåringen av den vesentligste personen som har levd i Norge i perioden 1905-2005 - den aller største norske.

Unionsoppløsningen 1905 - del 1:

Christian Michelsens genistrek!

Hvordan greide Norge, nærmest med et pennestrøk, å oppløse unionen uten at Sverige gav samtykke til det? Les den utrolige historien om hvordan Christian Michelsen med sin regjering "kuppet" Norge fra Sverige.

"Da statsraadets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeder, da Hans majestæt kongen har erklæret sig ude af stand til at skaffe landet en ny regjering, og da den konstituionelle kongemagt saaledes er traadt ud af virksomhed, bemyndiger stortinget medlemmerne af det idag aftraadte statsraad til indtil videre som Den norske regjering at udøve den kongen tillagte myndighet i overenstemmelse med Norges riges grundlov og gjældende lov - med de ændringer, som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under en konge er opløst som følge af, at kongen har ophørt at fungere som norsk konge."

Dette er den berømte erklæringen som gjorde at Kong Oscar II satte kaffen i vrangstrupen, og som fikk resten av Europa til å måpe. 7. juni-vedtaket som det norske Stortinget sto bak, oppløste unionen i en nøye uttenkt bisetning til bisetningen. Arkitekten var Christian Michelsen, statsministeren som førte Norge ut av unionen med Sverige og gjorde landet selvstendig.

"Kupp"

Både i Sverige og i Europa ellers, ble vedtaket oppfattet som revolusjonær, og i svenske aviser ble ordet "kupp" brukt. Men som man kan lese gav Stortinget et rettslig grunnlag for avgjørelsen. Kjernen i det rettslige resonnementet var for det første at kongemakta ikke lengre fungerte. Kong Oscar II hadde nemlig erklært seg ute av stand til å skaffe landet ei ny regjering.

Verken Venstre eller Høyre ville danne regjering så lenge kongens vedto mot konsulatlovene sto fast. Dermed hadde kongemakten sluttet å fungere, var den norske taktiske oppfatning. For det andre var foreningen med Sverige oppløst nettopp fordi kongen hadde opphørt å fungere som konge. Da fantes det ikke lengre noen norsk konge som kunne binde Norge til Sverige.

Det rettslige grunnlaget

Stortinget forankret 7. juni-vedtaket i en veldig radikal rettsteori. Vedtaket om å oppløse unionen måtte kunne forsvares rettslig og være legal. Jussen bak vedtaket har allikevel aldri virket særlig overbevisende, hverken på jurister eller andre. Det gjorde det ikke i samtiden, og det gjør den fortsatt ikke i dag. Det er ikke så lett å gå med på at en kongemakt varig trer ut av funksjon bare fordi kongen i ett gitt tilfelle ikke får noen til å danne regjering. At svenskene protesterte er heller ikke overraskende.

Unionsoppløsningen 1905 - del 2:

Svenskenes reaksjon på 7. juni-vedtaket

Hvordan reagerte svenskene på at Christian Michelsens regjering oppløste unionen mellom Norge og Sverige i en nøye uttenkt bisetning til en bisetning? Og hvordan reagerte Kong Oscar, på å bli avsatt av det norske Storting?

Ifølge Stortingets berømte beslutning av 7. juni var unionen oppløst gjennom et ensidig norsk vedtak. Arkitektene bak vedtaket var Christian Michelsen og hans regjering. Beslutningen ble i Sverige og i Europa oppfattet som revolusjonær, men Stortinget ga en rettslig begrunnelse for sin avgjørelse. Kjernen i det rettslige resonnementet var at kongemakten var trådt ut av funksjon.

Tok det svært tungt

Kong Oscar II anså seg selv som personifiseringen av unionen, og tok det svært tungt å bli avsatt av det norske stortinget.

- Det svenske folket støttet opp om kongen sin, og viste sympati. Folk samlet seg og hyllet kongen, og de sendte sympatihilsninger til den aldrende monarken, forteller den svenske historikeren Torbjörn Nilsson.

Bernadottetilbudet

I Norge var Christian Michelsen og hans regjering klar over at kongens personlige prestisje sto på spill, og for at Kong Oscar II ikke skulle tape ansikt, kom de med det såkaldte Bernadottetilbudet. Det innebar at Kong Oscar kunne velge en fra sin egen slekt til ny konge i Norge. Meningen var at dette skulle dempe den spendte situasjonen, og vise de europeiske stormaktene at Norge ikke var fiendtlig innstilt til Sverige.

Kong Oscar lot tilbudet henge i lufta, og svarte ikke før etter flere måneder. Det medførte at den norske regjeringens sonderinger i Danmark måtte holdes hemmelig.

Unionsoppløsningen 1905 - del 3:

Folkeavstemning, forhandlinger og krigsfare

Svenskene protesterte høylytt mot 7. juni-vedtaket som oppløste unionen mellom Norge og Sverige, og gav seg ikke uten forhandlinger. I forhandlingenes mest dramatiske dager var det tidvis fare for krig.

For å gå med på unionsoppløsningen krevde svenskene folkeavstemning i Norge. 13. august 1905 møtte 85% av alle menn med stemmerett (kvinner hadde ikke stemmerett) frem for å svare ja eller nei på spørsmålet om de ville ha en unionsoppløsning. Flertallet for oppløsningen var overveldende. 368 208 stemte ja og bare 184 personer stemte mot.

Forhandlinger

Svenskene krevde også forhandlinger for å finne en måte å leve videre på etter skilsmissen. For den svenske Riksdagen var det viktig å tilfredstille den svenske opinionen som krevde oppreisning etter unionsbruddet. Forhandlingene gikk for seg i den svenske byen Karlstad i grensefylket Värmland.

Det vanskeligste kravet var at Norge måtte gå med på en demilitærisert sone langs riksgrensen i sør. I så fall måtte gamle og nye festninger rives. I tillegg ville Sverige ha en avtale som sikret at de svenske reinsamene kunne bruke begge sider av grensa. Andre krav gikk ut på å sikre transittrafikken og regulere vassdrag.

Fare for krig

Forhandlingene ble tidvis dramatiske, og varte fra 31. august til 23. september, og hadde et sammenbrudd fra 7. til 13. september. Mens forhandlingene var i den mest kritiske fasen, steg den militære spenningen. I Norge ble det mobilisert samtidig med at forhandlingene holdt frem etter pausen.

Men tross uenighet og debatt, ble avtalen godkjendt både av Stortinget og Riksdagen den 23. september, og slik fikk unionskonflikten en fredelig utgang.

Unionsoppløsningen 1905 - del 4:

Den nye nasjonen

I november 1905 var det klart at Norge skulle få ny konge, men det var ikke selvsagt for alle at landet skulle fortsette som monarki etter at Stortinget hadde avsatt svenskekongen.

Da det ble klart at regjeringen ønsket prins Carl som konge i Norge, forlangte både republikanerne og den påtenkte kongen at det skulle holdes folkeavstemning. Prins Carl trakk senere sitt krav, men folkeavstemning ble det.

Ja eller nei til Haakon

Historiker Atle Thowsen presiserer at det ikke ble votert over styreformen, men om det norske folk ville ha prins Carl eller ikke. Mange som ønsket seg republikk stemte likevel for prins Carl siden de så at det tjente Norge i den situasjonen landet var i. 12. og 13. november stemte 259.563 personer for kongedømme og 69.264 for republikk.

Den 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge, og samme dag meddelte prins Carl at han selv hadde tatt kongenavnet Haakon VII og gitt sønnen sin navnet Olav. Den 25. november kom kongefamilien til hovedstaden, og ble møtt i Kristianiafjorden av den norske regjeringen på orlogsfartøyet "Heimdal" ved Drøbak, som brakte familien til Kristiania. Store menneskemengder hyllet kongeparets ankomst.

Kong Haakon VII avla ed til den norske grunnloven i Stortinget 27. november. Ett år og to uker etter det hele startet ble Haakon kronet i Nidarosdommen, 22. juni 1906.

Besøk Store Norskes websider: Store Norske

Lyd og video

Lenker