Liv Køltzow
Det avbrutte bildet
Aschehoug 2002
Hanna er forfatter. Hun har akkurat brutt ut av et lengre samboerskap, og prøver å etablere en ny tilværelse. Hun har fått låne et atelier som hun skal bruke som skrivestue, men har også en ambisjon om å male et bilde. Da hun var ung, malte hun endel for moro skyld, så det er ikke helt jomfruelig mark hun nå begir seg inn på.
Kunst og kjærlighet
Liv Køltzow diskuterer eksistensielle problemer i "Det avbrutte bildet"
Men - som tittelen sier - det blir ikke noe bilde. Hanna blir stadig avbrutt i arbeidet, det være seg av maleren i nabo-atelieret, av minner fra fortiden, eller av den nye mannen i hennes liv. For dette er også en bok om voksen forelskelse.
"Det avbrutte bildet" byr på filosofiske tilnærminger til livet og tilværelsen. Her er mange gjennomtenkte tanker om hvorfor ting ofte ikke blir som vi hadde tenkt oss. Køltzow skildrer sylskarpt små dagligdagse følelser, men gir også en skildring av strevet med kunsten, det å få ro til å arbeide, til å fordype seg, til å holde fast en idé og en tanke før den blir avbrutt.
Fortiden fanger
Boken sier i tillegg noe grunnleggende om hvordan fortiden forfølger oss. Hannas tidligere forhold og opplevelser henger i, og blir forstyrrende elementer når hun nå skal skape noe nytt.
Språklig er Liv Køltzow distinkt. Hun har mange gode bilder; det kan være små assosiasjoner til oppvekst, naturopplevelser, himmel, hav og lys, men dette språket, som er så klart, blir av og til gammelmodig i formen. Som for eksempel når uttrykk som "skjønt" i betydningen "selvom" gjentas litt for ofte.
Verdt å lese
"Det avbrutte bildet" er en roman som krever tid og ro. Den er ikke skrevet for underholdningens skyld, men for undersøkingens. Dette er en utforsking av et sinn, og av en tilværelse som de fleste av oss strever sånn med å få grep om. Romanen gir mange assosiasjoner og er vel verdt å bruke tid på.
Anbefalt av
Anne Cathrine Straume