– Eg har aldri opplevt så stor interesse for roller frå våre fremste skodespelarar, seier regissør Erik Poppe.
Denne veka går verdas første spelefilm om Vidkun Quisling i opptak. I filmen skal publikum få eit intenst innblikk i Quisling sitt liv frå pågripinga ved freden i mai 1945, fram til avrettinga den 24. oktober same år.
I denne perioden herja det ein psykologisk og klaustrofobisk kamp om sanning, løgn, tru og tvil i Quisling si celle og hovud.
Frå «En ganske snill mann» til Quisling
– Mitt mandat som skodespelar er å gi alt, med hud og hår, blod og tårer.
Det skriv Gard B. Eidsvold i ein e-post til NRK om hovudrolla som offiseren, statsråden og humanitærarbeidaren som blei Hitler sin marionettleiar i Noreg under krigen.
Han er kjent frå blant anna filmane «Jakten på julestjerna», «Doktor Proktors prompepulver» og «En ganske snill mann».
I filmen «Quisling» skal han derimot få tolka rolla som ein ganske annleis mann – ein mann dømt til døden for drap, tjuveri og landssvik.
Foreldra slost under krigen – han blir Quisling
– Eg er audmjuk og klar, men det vil ikkje seia at eg ikkje har personlege utfordringar knytte til dette, fortel Eidsvold.
Under krigen kjempa nemleg hans foreldre mot okkupasjonen. Dette stykket familiehistorie kjem Eidsvold til ta med seg i inn i rolla.
– Krigen har sett sine klør i meg gjennom mine foreldre. Dei heng med meg som et lys i denne oppgåva, skriv han.
Utan å tilgi Quisling, vil Eidsvold forsøka å forstå for å bringa lærdom frå historia vidare.
Om kven me er, og kven me blei.
Frå terrorist til prest
Anders Danielsen Lie går inn i den andre hovudrolla som Quisling sin sjelesørgar i fengselet, prest Peder Olsen.
Målet er å setta historia i eit perspektiv som opplevast som aktuelt for alle som lever i dag.
– Eg er veldig glad for å vera ein del av dette prosjektet. Eg håpar me klarer å laga ei forteljing som gir eit sannferdig portrett av gåta Quisling, skriv Lie til NRK.
Dagboknotat gir innsikt i Quisling og leiarar i dag
Poppe meiner at det å komma tett på den norske autoritære leiaren er viktig og relevant i ei tid kor utviklinga i verda går i antidemokratisk retning.
– Eg har lenge hatt lyst til å gå laus på denne historia, seier Poppe om filmen som blir den tredje i rekka etter «Kongens nei» og «Utøya 22. juli» i trilogien «Et skjørt demokrati».
I samband med utviklinga har teamet bak filmen lena seg på tungt på faghistorikarar og ikkje minst hittil lite kjent kjeldemateriale for å fortelja historia så historisk korrekt som mogleg.
– Me skal levandegjera mannen som vaks opp midt blant oss og meinte dei rette tinga, men som enda opp med å svika alt me står for, seier Poppe.
Og for å gjera det har dei prøvt å komma inn i hovudet på Quisling gjennom dagboknotata til sjelesørgaren hans.
Notata skildrar ein desperat kamp for å redda liv og ettermæle, og møte kor han blei pressa til brestepunktet i Olsen sin søken etter svar og sjølvrefleksjon.
– Det store spørsmålet me tar opp er om han skjønte kva han hadde gjort, og korleis han i så fall tok det, seier Poppe.
På kino vil ein først få svar på det hausten 2024.