Derfor identifiserte ikke NRK polititoppen

Identifiseringen av korrupsjonssiktede politioverbetjent Eirik Jensen skaper debatt. Både medier og medieforskere er uenige om hvordan praksisen bør være. NRK mener det var riktig ikke å gå ut med Jensens navn før i dag.

Avisforsider med Eirik Jensen

Politioverbetjent Eirik Jensen ble varetektsfengslet mandag, mistenkt for grov korrupsjon knyttet til en omfattende narkotikasak. Mens flere aviser brukte navn og bilde på Jensen kort tid etter at siktelsen ble kjent, ventet NRK til torsdag med å identifisere ham.

Foto: NRK

Politioverbetjent Eirik Jensen ble varetektsfengslet mandag, mistenkt for grov korrupsjon knyttet til en omfattende narkotikasak. Han hevder selv å være uskyldig, og mener det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å fengsle ham.

VG, Dagbladet og Aftenposten var tidlige ute med å identifisere politimannen, mens NRK valgte å ikke gå ut med hverken navn eller bilde av siktede før i dag.

Identifisering av Eirik Jensen har skapt debatt, blant annet på politiets egne sider Politiforum.

VG skriver i dag at Hanne Kristin Rohde er svært kritisk til at mediene bruker navn på Eirik Jensen.

Per Arne Kalbakk

Nyhetsdirektør i NRK Per Arne Kalbakk mener det var riktig å vente med identifiseringen av Eirik Jensen.

Foto: Ekroll, Anne Liv / NRK

NRKs nyhetsredaktør, Per Arne Kalbakk, mener det var en riktig beslutning å vente med identifisering av Jensen.

– Da saken sprakk var det en svært uventet nyhet, og vi visste lite om siktelsen annet enn at det dreide seg om grove korrupsjonsanklager. Vi hadde bare annen- og tredjehåndskilder, og i tråd med Vær varsom-plakaten mente vi det ikke var riktig å gå ut med navn og bilde av siktede på et så tidlig stadium, sier Per Arne Kalbakk til NRK.no.

I Dagsrevyen i går ble medienes identifisering av Eirik Jensen tatt opp, og hans advokat Jens-Ove Hagen var svært kritisk til at klienten var identifisert i flere medier.

– Jeg er mildt sagt sjokkert over at man på et så tidlig stadium av en sak smører både navn og bilde utover TV-skjermer og avisforsider, uttalte Hagen til Dagsrevyen.

Kalbakk mener denne sekvensen ikke ble laget for at NRK skulle fremstå som den moralsk beste i medieklassen.

– Både advokaten og Oslo Politiforening hadde gjort identifiseringen til et stort poeng i går, da synes vi det var viktig å belyse dette. Det var ikke noen kritikk av andre medier fra vår side, men naturlig å ta opp når advokaten var i studio, sier Kalbakk.

Identifisert i dag

I dag har altså NRK også valgt å identifisere den korrupsjonssiktede politimannen.

– Vi fikk i går kveld bekreftet fra flere uavhengige kilder at siktelsen mot Eirik Jensen er knyttet til en konkret anklage om en svært alvorlig hendelse, knyttet til hans betrodde rolle. Da valgte vi å endre praksis i dag, opplyser Kalbakk.

Han legger til at det fortsatt er tidlig i saken, og at NRK fortsatt vil trå varsomt.

Kalbakk forstår at NRKs vurdering om ikke å identifisere Jensen kan virke unødvendig når politimannen har vært identifisert over lengre tid i andre medier.

– Jeg skjønner at det kan se rart ut for folk og våre egne medarbeidere, men vi kan ikke løpe fra redaktøransvaret. Vi må gjøre selvstendige vurderinger i slike saker. Ellers vil det bli den som identifiserer først, som bestemmer hva hele pressen gjør.

Han mener det er viktig at ikke mediene presser frem en identifisering.

– Spørsmålet om å utsette den belastningen identifisering er for den siktede, må aldri være gjenstand for en nyhetskamp. NRK er relativt tilbakeholdne når det gjelder identifisering i slike nyhetssaker, uten at det gjør oss til mer høyverdige enn andre, sier han.

VG var aldri i tvil

Torry Pedersen

Ansvarlig redaktør i VG, Torry Pedersen, var aldri i tvil om identifiseringen av Eirik Jensen.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Ansvarlig redaktør Torry Pedersen forteller at VG var svært raske med å identifisere polititoppen. De navnga ikke Jensen i den første saken som ble publisert på VG Nett, men identifiserte etter kort tid.

Onsdag var korrupsjonssaken oppslag i VGs papiravis, og de hadde et bilde av Jensen på forsiden.

– Vi var aldri i tvil om hvorvidt vi skulle identifisere Jensen. Akkurat i denne saken synes jeg den presseetiske vurderingen var veldig enkel, sier Pedersen til NRK.

Redaktøren peker på at VG i utgangspunktet sjeldent identifiserer når det kun dreier seg om en siktelse. Sakens alvorlighetsgrad og politimannens posisjon gjorde utslaget.

– Jensen er en fremtredende politimann som er siktet for grov korrupsjon og fengslet i fire uker. Korrupsjonssiktelsen er helt uforenlig med jobben han er satt til å gjøre. Det er særlig samfunnsskadelig og undergravende virksomhet dersom det skulle vise seg å være hold i siktelsen, sier Pedersen.

På bloggen «Fra innsiden av VG», går redaksjonssjef Svein Arne Haavik dypere inn i begrunnelsen.

«Det er et vesentlig poeng for oss at en uavhengig instans – Oslo tingrett – har vurdert spørsmålet om hvorvidt det er skjellig grunn til mistanke for slik virksomhet.»

Det eneste som taler imot identifisering er, ifølge Pedersen, at Jensen kun har status som siktet i saken. Han påpeker at avisen derfor er nøye med å beskrive hvor i straffesakskjeden saken står, og at det ikke dreier seg om noen endelig dom.

VG-redaktøren forteller at det ikke er viktig for VG å være først ute når det kommer til identifisering.

– Vi tar vurderinger på presseetisk grunnlag, og bryr oss ikke om å være først ute. Jeg syns det er bra at det er forskjellig praksis i de ulike mediene.

– Vanskelig vurdering

Aftenposten skriver på Facebook-siden deres «Bak forsiden» at avisen er tilbakeholden med å navngi siktede i kriminalsaker, men at det ligger vanskelige presseetiske vurderinger til grunn for den tidlige identifiseringen.

– Når det reises korrupsjonsanklager mot sentrale ledere i politiet rører det ved noe fundamentalt i vår rettsstat. I tillegg dreier det seg om en person i en svært sentral og profilert stilling, skriver Kjetil Kolsrud, konstituert nyhetsredaktør på «Bak forsiden».

Aftenposten mener publikums krav på relevant informasjon i dette tilfellet veier tyngre enn den eventuelle merbelastning identifisering medfører for de berørte.

Medieforskerne er uenige

Svein Brurås

Medieforsker Svein Brurås mener det var riktig å identifisere Eirik Jensen med en gang.

Foto: Terje Bendiksby, Bendiksby, Terje

Mens mediehusene er uenige om identifisering er riktig i denne saken, er heller ikke medieforskerne enige i hva som er beste praksis.

Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Høgskulen i Volda, Svein Brurås, mener at det i denne saken var naturlig å identifisere politimannen.

– Jeg mener det har vært naturlig å identifisere ham hele veien for å kunne snakke om denne saken på en best mulig måte. I de fleste tilfeller vil det øke belastningen for den siktede å bli identifisert, men det kan også komme inn opplysninger som kan være den siktede til gode, sier Brurås til NRK.no.

Brurås mener likevel det er bra at mediene gjør selvstendige vurderinger i slike saker.

– Regelverket er ikke helt krystallklart, og det er skjønn inne i bildet. Det er derfor naturlig og sunt med forskjellige vurderinger, sier han.

Jens Barland ved Høgskolen i Gjøvik

Medieforsker Jens Barland stusset over at så mange medier identifiserte Eirik Jensen rett etter siktelsen.

Foto: Privat

Førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik, Jens Barland, mener derimot at det var overraskende at så mange medier identifiserte Eirik Jensen samme dag som siktelsen kom.

– Jeg synes det var veldig rart at politimannen ble identifisert så tidlig. Det er kun i unntakstilfeller at man identifiserer siktede i slike tilfeller. Dette er en mann som skal kunne operere i samfunnet senere, da bør man være varsom med identifisering. Men en av årsakene kan være at anonymisering i denne saken kunne kaste mistanker over på andre, sier Barland til NRK.no.

Også han mener at det er forståelig at mediene har forskjellig praksis i slike saker.

– At mediene har forskjellig praksis, gjenspeilte at det er et komplisert og vanskelige spørsmål. Her har man vektlagt argumentene litt forskjellig, sier han.

Han mener likevel at det ikke tjener noe hensikt å holde på en linje om ikke å identifisere, når andre medier allerede har navngitt den siktet i flere dager.

– Etisk sett har det en hensikt ikke å identifisere en siktet. Men over tid har det liten effekt.