NRK Meny
Normal

Derfor feirer vi Valentinsdagen

Hvert år bruker vi millioner av kroner på Valentinsdagen. Men vet vi egentlig hvorfor vi feirer denne dagen?

VALENTINERDAGEN

ALLE HJERTERS DAG: Valentinsdagen har flere navn. I Norge blir den også omtalt som «Alle hjerters dag».

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Vi må langt tilbake i historien for å finne opphavet til Valentinsfeiringen, forteller professor ved NTNU, Audun Dybdahl. De første markeringene av dagen knyttes helt tilbake til 400-tallet.

– Det var en fest i Roma til ære for gudinnen Juno som var eksteskapets beskytter på denne dagen. I tillegg hadde man en festival som skulle holde onde ånder borte og fremme fruktbarhet, også når det kom til jordbruk, forteller han.

Navnet på dagen kommer av helgenen Valentin.

Legenden forteller at han nektet å avsverge seg kristendommen. Han skal ha fått dødsstraff og blitt henrettet. Før han ble henrettet skal han ha skrevet et brev til sin kjære, som var signert med «fra din Valentin».

I år 469 bestemte paven at 14. februar skulle feires til ære for nettopp Valentin.

– Det kan ha vært et forsøk på å avskaffe hedenske tradisjoner, sier Dybdahl.

En forveksling

Professoren forteller at det derimot er to helgener med samme navn, som begge ble feiret 14. februar. Det er derfor flere myter knyttet til helgenene og lite dokumentasjon på om de faktisk har eksistert, forteller han.

– Noen mener at det har skjedd en forveksling og at det egentlig var bare en som det har blitt to forskjellige fortellinger om, sier han.

Audun Dybdahl

PROFESSOR: Audun Dybdahl er professor ved NTNU og sier feiringen av Valentinsdagen går langt tilbake i tid.

Foto: NTNU

Professoren mener helgenens tilknytning til det romantiske og kjærligheten som feires på Valentinsdagen er noe som har skjedd i senere tid. Han mener deres historie fra gammelt av ikke har vært utgangspunkt for dagen.

– Det er uvisst om Valentinsmartyrene har noen direkte tilknyttning til Valentinsdagen, sier Dybdahl. Men at de er årsaken til merkedagens navn, er han sikker på.

På store norske leksikon skriver Dybdahl at St. Valentinsdag ble fjernet fra den katolske kirkes universielle kalender i 1969, da det er så mye usikkerhet om helgenene.

Dagen skal først ha blitt knyttet til romantikk på 1400-tallet rundt den engelske dikteren Geoffrey Chaucer, skriver Dybdahl videre.

Kommersialisert

Professoren sier vi på 1800-tallet fikk masseproduserte valentinskort og at komersialiseringen av dagen har kommet veldig langt.

En artikkel publisert av CNN i 2013 viser at amerikanere mildt sagt lar pengene flagre for å kjøpe valentinsprodukter til sine kjære på merkedagen. De estimerte at man ville bruke flere hundre milliarder.

Valentinsdagen kom til Norge for noen år tilbake - men en undersøkelse gjort av Cint for Mester Grønn i 2015 viser at den ikke er så populær her til lands. 73 prosent svarte at dagen ikke er en viktig merkedag.

I fjor anslo derimot Virke at man ville bruke 270 millioner kroner på Valentinsdagen.

– Jeg har ikke inntrykk av at dagen er så viktig i Norge i dag, det er vel først og fremst unge som er mest opptatt av det, sier Dybdahl.

Han tror mange velger å sende meldinger til hverandre på sosiale medier på dagen. Men selv markerer han ikke dagen spesielt.

– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg har mer tro på morsdagen jeg, egentlig, ler han.

Hva skal du gjøre på Valentinsdagen? Skriv i kommentarfeltet under saken eller bruk emneknaggen #nrknyheter på sosiale medier!

Kulturstrøm

  • Lagde film om ett år med Bergman

    – Bergman var ekstremt disiplinert, han sov ikke så mye, og jeg tror han følte at han bare måtte gjøre alt dette mens han hadde muligheten, sier dokumentarfilmskaper Jane Magnusson til Studio 2. Da hun skulle lage dokumentarfilm om Ingmar Bergman, fant hun ut at det var mer enn nok å fortelle om året 1957. Filmen har premiere i Norge torsdag 23. august.

  • – Det er viktig for oss å informere

    Torsdag til mandag vil NRK gjøre opptak til serien «22. JULI» i og i området rundt Regjeringskvartalet. – Det er krevende scener, også fordi vi vet at dette er situasjoner som har berørt mange, sier Ivar Køhn, programredaktør i NRK.

  • Kan ha blitt gift på ordentlig

    Regissøren Francis Ford Coppola støtter en teori om at skuespillerne Winona Ryder og Keanu Reeves faktisk kan ha blitt lovlig gift med hverandre, skriver The Guardian. En bryllupsscene fra filmen «Dracula» fra 1992, basert på Bram Stokers romanklassiker, kan nemlig vise seg å ha vært juridisk bindende. Skuespilleren Winona Ryder sa til CNN at de to kan ha blitt lovlig gift da de filmet bryllupsscenen i Greek Orthodox church i Los Angeles med en ekte prest.

    Winona Ryder and Keanu Reeves
    Foto: Jordan Strauss / AP