NRK Meny
Normal

– Vi kan avskrive festivaldøden

For seks år siden hevdet flere at vi hadde fått for mange musikkfestivaler i Norge, og flere spådde en festivaldød. Nå etableres det stadig nye festivaler, økonomien i feltet er bedret, og publikum strømmer til.

Satyricon på Slottsfjell 2014

Slottsfjellfestivalen i Tønsberg vokser hvert år, selv uten offentlig støtte. Dette er et bilde fra Satyricons konsert på årets festival.

Foto: Erlend Laanke Solbu

«Festival-Norge står overfor en kamp for å overleve de nærmeste åra. Det er simpelthen ikke publikum og økonomi nok til å holde alle i gang».

Dette skrev NRK i 2008 under tittelen «Dødsdom over festivalene». Quartfestivalen i Kristiansand gikk konkurs samme år, og festivaler som Hove, Storås og Olavsfestagene slet økonomisk.

Flere medier spådde en festivaldød, og sammenlignet festival-Norge med en boble som etter hvert måtte sprekke.

Men nå kan det se ut som om den dystre stemningen er over.

Både Norske Festivaler og Norske konsertarrangører melder om en økning i antallet nye medlemmer, og flere nye festivaler etableres hvert år. I sommer ble rockefestivalen Tons of Rock arrangert for første gang i Halden. I Oslo etableres både Findings Festival og Piknik i Parken i august, mens Smieøyafestivalen arrangeres for første gang i Skien samme måned.

Aksel Tjora , professor i sosiologi ved NTNU.

– Vi bør avskrive festivaldøden, mener Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

– Spådommen om festivaldød var nok overdrevet. Noen festivaler vil forsvinne, men noen festivaldød vil ikke komme med det første. Vi bør avskrive det ordet, mener sosiologiprofessor Aksel Tjora som i fjor ga ut boka «Festival! Mellom rølp, kultur og næring».

Forskeren trekker frem flere grunner for at festivalene går bedre enn for et par år siden.

  • Stadig flere går på festival, ikke kun ungdommen. Festivalentusiaster tar med seg både barna og bestemor på moroa, og festivalene har blitt mer familievennlige.
  • Folk har god økonomi og betaler villig festivalbillettene.
  • Sosiale medier gjør at flere får vite om festivalene, og en særegen festivalprofil kan trekke både folk og artister over landegrensene.
  • Festivalledelsene er blitt mer profesjonelle, de tar ikke lenger like stor risiko.

– Det er så stor entusiasme blant deltakerne, at de kommer uavhengig av artistene. Festivalene kan redusere vekten på booking, og satse på å skape den gode stemningen år etter år, mener Tjora.

Medlemsrekord hvert år

– Vi ser det stadig etableres nye festivaler, og vi har medlemsrekord hvert eneste år, sier Gry Bråtømyr, daglig leder i Norske Konsertarrangører.

Foreningen, som tidligere het Norsk Rockforbund, gjør årlig undersøkelser blant sine medlemmer. For seks år siden slet flere av festivalene med økonomien, men i fjor rapporterte medlemmene om at de gjør det godt. Bråtømyr mener at feltet er bedret blant annet fordi flere helårsarrangører inntar festivalene.

– Festivalene vokser i symbiose med gode arrangørmiljø flere steder i landet. Da blir det tryggere å lage festival. Arrangørene har blitt flinkere på både økonomi og totalopplevelsen, sier hun.

Fridtjof Bade (24) og Emir Brdakic (24) skal starte en ny festival

Fridtjof Bade (24) og Emir Brdakic (24) har begge erfaring fra bookingbyrået Tornado Booking som driver den lille scenen Sawol i Oslo. Nå benytter de lokalene, og takterrassen til å planlegge den nye Smieøyafestivalen.

Foto: Gabrielle Graatrud / NRK

Økonomer starter festival

– Det er viktig å ha økonomien i orden, mener også Emir Brdakic (24) og Fridtjof Bade (24) som står bak den nye Smieøyafestivalen i Skien sammen med Tornado Booking. De to initiativtagerne er begge utdannede økonomer, og har begge jobbet med konsertbooking og scenedrift i en årrekke.

– Jeg startet med å levere flyers og har jobbet meg opp i Tornado. Jeg har lenge ønsket å gjøre noe i min egen hjemby Skien, nå og har vi funnet et perfekt sted, sier Emir Brdakic fra Sawol, den lille scenen bookingbyrået driver i Oslo.

Den nye festivalen satser på allmennmarkedet og har navn som Truls, Lemaitre, Big Bang, Donkeyboy og Wyclef Jean på plakaten. De samarbeider også med flere lokale aktører, og ledelsen tror derfor de vil klare de tøffe første årene med festivaldrift.

De mener også det er viktig med arrangørbakgrunn for å kunne skape en levedyktig festival.

– Det er veldig viktig. Rett og slett fordi man da kan sette reelle budsjetter. Vi vet alt av priser på telt, gjerder og slike ting, og hvordan gjennomføringen bør være, hevder Brdakic.

– Festivaler er blitt en livsstilsbekreftelse

Daglig leder i Norske Festivaler mener det er stor ståpåvilje i feltet, men at det fortsatt ikke er mye å tjene for de fleste arrangørene.

– Det er en vekst i festival-Norge, men evnen til å produsere drift som går i overskudd er fortsatt en utfordring for våre medlemmer, sier Anders Rykkja.

Asbjørn Slettemark

Asbørn Slettemark spådde festivalens død for seks år siden, men mener festival-Norge nå går bedre enn han fryktet.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Musikkjournalist Asbjørn Slettemark var en av dem som spådde festivaldød for noen år siden. I dag mener han festival-Norge gjør det bedre enn fryktet.


– Festivalmarkedet i Norge fremstår litt sunnere enn det man kanskje hadde trodd, men det har vært et par grove økonomiske smeller de seneste årene. Den styggeste smellen var Kollenfestivalen i Oslo. De satset for stort, men dro med seg eierfestivalen Rått og Råde i tillegg da de gikk konkurs. Det er også flere små festivaler som har slitt, og det er klart at noen vil bli skuffet når regningene kommer på høsten i år, sier han.

Slettemark mener at likevel at Festival-Norge går over all forventning.

– Det begynner å bli et så mangfoldig marked at det å dra på festival er blitt en livsstilsbekreftelse, som «se og bli sett»-faktoren på byfestivaler som Slottsfjell. Det positive er at vi har fått en haug med småfestivaler som Parkenfestivalen i Bodø og Vinjerock som bidrar enormt mye til lokalmiljøet sitt, sier Slettemark.