NRK Meny
Normal

Derfor blir paven i Vatikanet

Når pave Benedict abdiserer 28. februar, vil han bli boende i Vatikanet. En av grunnene er frykten for følgene av overgrepsskandalen i den katolske kirke.

Benedikt

Pave Benedict XVl blir boende i Vatikanet når han abdiserer 28. februar.

Foto: JAVIER BARBANCHO / Afp

– At han fortsatt blir i Vatikanet er nødvendig. Alle andre steder vil han ikke ha den immuniteten, sikkerheten og beskyttelsen han har i dag, og han vil bli helt forsvarsløs, sier en kilde fra Vatikanet til nyhetsbyrået Reuters.

Kilder sier at tjenestemenn i Vatikanet hadde tre viktigste hensyn å ta da det ble bestemt hva som skulle skje med paven. At han blir boende i Vatikanstaten har flere fordeler. Fra før er det kjent at pave Benedict skal bo i et nonnekloster i Vatikanets hager. Nå forklares det hvorfor han ikke forsvinner ut av landet.

Blant annet vil politiet, som kjenner paven og hans vaner, kunne garantere for hans sikkerhet og privatliv videre. Paven vil derfor slippe å forholde seg til et fremmed politi, som ville vært nødvending hvis han hadde flyttet ut av landet.

– Jeg kan se for meg store problemer hvis han flytter. Vi har for eksempel ikke en sikkerhetstjeneste som kan bidra med store ressurser, som man blant annet gjør med ekspresidenter, sier tjenestemannen.

Pilegrimsmål


En annen vurdering var at hvis paven flyttet permanent til et annet land, for eksempel for å leve i sølibat i et kloster i hjemlandet i Tyskland, kunne stedet fort ha blitt et pilegrimsmål.

Dette kunne skapt komplikasjoner for kirken, spesielt hvis den neste paven tar avgjørelser som ikke faller i god jord hos de mest konservative katolikkene. Det kunne ført til at disse ville oppsøkt den tidligere paven for å vise sin hyllest til ham og hans pavedømme.

– Det hadde blitt veldig problematisk, sier en annen talsmann.

Saken fortsetter etter bildet

Klosteret «Mater Ecclesiae»

I klosteret «Mater Ecclesiae» skal paven bosette seg når han abdiserer.

Foto: Alessandra Tarantino / Ap

Skal beskyttes mot beskyldninger

Den siste og viktigste hensynet er pavens potensielle eksponering for rettslige krav over kirkens overgrepsskandaler.

I 2010 ble pave Benedict blant annet navngitt og saksøkt i en rettssak der det ble hevdet at han valgte å ikke gjøre noe som kardinal i 1995, da han angivelig ble fortalt at en prest hadde misbrukt unge gutter på en amerikansk skole flere tiår tidligere.

Advokatene trakk tilbake saken i fjor, og Vatikanet sa at det var en viktig seier som beviste av paven ikke kunne bli holdt ansvarlig for handlingene til prester som misbrukte.

Pave Benedict er så langt ikke navngitt i noen andre saker, og Vatikanet forventer ikke at det skal bli flere, men vet at muligheten for at det skal skje er tilstede.

– Hvis han bodde et annet sted enn her, så kunne kanskje noen galninger funnet på å gå til søksmål mot ham. Eller en dommer kunne arrestert ham for handlinger som har skjedd mens han var overhode, på samme måte som det har skjedd med andre tidligere statsoverhoder, sier en kilde.

– Det var ikke hovedbekymringen vår, men det er det et hensyn vi må ta.

Beholder sin rettigheter

Når at paven fratrer sin stilling, vil han ikke lenger vært suveren monark i Vatikanstaten, men han vil beholde sitt statsborgerskap og bosted.

Vatikanet vil fortsette å gi Benedict immunitet under Lateranoverenskomsten så lenge han er i Vatikanet eller i Italia hvor han har de samme rettighetene.

Lateranoverenskomsten ble til i 1929, og etablerte Vatikanstaten som en suveren stat som «alltid og i alle tilfeller skal regnes som et nøytralt og ukrenkelig territorium».

– Ingen administrerende direktør


Vatikanet har hele veien sagt at paven ikke kan bli holdt ansvarlig for saker der overgrep har blitt begått av andre, fordi prester og andre ansatte ikke har direkte tilknytning til Vatikanet. De sier at kirkens sjefoverhode ikke kan sammenlignes med en direktør i et selskap.

Representanter for noen av overgreptsofrene, har sagt at pave Benedict overså det som skjedde, særlig da han arbeidet som visedekanus for kardinalkollegiet. Han snudde det blinde øyet til kirkens politikk, som flyttet overgriperne fra sogn til sogn i stedet for å avsette dem og la myndighetene ta seg av dem.

Vatikanet har avvist disse påstandene, og paven har beklaget misbruket som har skjedd i den katolske kirken, og har også beordret en etterforskning av saken i Irland.

Overskygget pavedømmet

Men ofrenes representanter mener pavens omdømme vil være svekket når han går av, fordi han hadde maktposisjoner i Vatikanet i mer enn tre tiår, først som kardinal og så pave, og derfor burde ha gjort mer.

Skandalene startet før kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave i 2005, men problemet har overskygget hans pavedømme fra begynnelsen, ettersom flere og flere tilfeller ble brakt fram i lyset i bispedømmer over hele verden.

Så sendt som forrige måned ble den tidligere erkebiskopen av Los Angeles, kardinal Roger Mahony, fratatt alle sine oppgaver etter at tusenvis av filer med beskrivelser av overgrep fra 1980-tallet ble offentliggjort.

Vatikanets talsperson, pater Federico Lombardi, mener derimot at paven har gjort mye positivt når overgrepssakene har kommet frem i lyset, og sa at han «ga nye impulser til kampen mot seksuelle overgrep, og sørget for at nye regler er på plass for å forhindre fremtidige overgrep.

Han hørte på ofrene, og det var en av hans pavedømmes store meritter. Det vil vi være evig takknemlige for».