Der Ghetto-Swinger

«Det gjør vondt å fortelle om opplevelsene mine i Teresienstadt og Auschwitz. Men hvis ingen forteller hvordan det var så vinner Hitler.»

Hvordan forsoner man seg med sin skjebne?

Coco Schumann
Foto: Sönke Tollkühn

HØR: Der Ghetto-Swinger: Jazz i en tysk konsentrasjonsleir, del 2

Etter krigen reiste Coco Schumann til Australia. Han fikk følge av mange likesinnede som også hadde sittet i nazistenes konsentrasjonsleire. For eksempel trekkspillfenomenet Leo Rosner. Han satt i Plaszow , den leiren Oscar Schindler hentet arbeidskraft fra. Rosner var en av Schindlerjødene som overlevde fangenskapet og dro til Australia for å komme vekk. Stephen Spielbergs film « Schindlers Liste » ble verdenskjent.

I Australia utkom flere plater med «Leo Rosner and his Gypsy Band» tidlig i femtiårene og på gitarkrakken satt Coco Schumann. De spilte rhumba, russisk tango og samba – alt hva publikum ville høre og kjøpe. De spilte i jødiske høytider, på moteoppvisninger – kort sagt: Der det var arbeid å få.

Men etter hvert modnes en tanke i Cocos sinn. Han er tysker. Han er berliner. Hva har han å gjøre i Austrailia? Og ikke minst: Hvorfor spiller han underholdningsmusikk når han elsker jazz, swing og improvisasjonsmusikk? I 1954 tok Coco og familien hans avskjed med Leo Rosner i Australia og gikk om bord i en italiensk balje, «Toscana», som skulle til Italia for å kondemneres. Om bord ser han en kar med kontrabass – og som man skjønner: Båtreisen fra Australia til Italia ble en lang jamsession.

I 1989 lagde to engelske produsenter filmen «Swing under the Swastika». De intervjuet Coco, og til hans store overraskelse kunne de presentere ham for Martin Roman som ledet «Die Ghetto-Swingers» under innspillingen av nazistenes propagandafilm « Der Führer gibt die Juden eine Stadt » i Teresienstadt i 1944.

Musikken

1: Autumn Leaves

2: Here's that rainy day