Hopp til innhold

Departementet krever 56 millioner fra Westerdals

Kunnskapsdepartementet krever ytterligere 21 millioner kroner i erstatning fra Westerdals, i tillegg til de 35 millionene som først var varslet.

Westerdals School of Communication

Saken startet med avsløringer i Dagens Næringsliv i fjor høst, der det ble dokumentert at konsernet Anthon B. Nilsen overførte 105 millioner kroner fra sine tre statsstøttede skoler til morselskapet.

Foto: Astrid Storkås

Det nye erstatningskravet kommer fordi departementet mener feil informasjon fra skolen har ført til at elever har fått for mye støtte fra Lånekassen.

−Vi ser svært alvorlig på dette. Bare elever som går på godkjente studietilbud, kan få støtte fra Lånekassen. Westerdals har aktivt medvirket til at elever som gikk på ikke-godkjente studietilbud fikk utdanningsstøtte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Forholdet gjelder en av forløperne til dagens Westerdal Høyskole, Westerdals School of Communications (WsoC), og ble først avdekket av Dagens Næringsliv.

– Staten har tapt penger, og det er disse pengene vi nå varsler at vi vil ha erstatning for, sier Isaksen.

Departementet har tidligere varslet krav om 35 millioner kroner fra skolen fordi de mener den har mottatt uberettiget statstilskudd. Dette forholdet er anmeldt til Økokrim.

Westerdals: Vil se på den juridiske holdbarheten

Westerdals har kommet med et svar i form av en pressemelding, og vil kommentere yttrligere senere i kveld.

– Det positivt at vi nå får en samlet oversikt over de totale kravene, slik at vi kan få ryddet opp i dette og se framover, på både kort og lang sikt, sier rektor Tine Widerøe.

Rektoren uttaler i pressemeldingen at skolen vil se på den juridiske holdbarheten i kravet, og komme med en offisiell uttalelse før 9. mai, som er fristen.

– Det er også veldig viktig at vi balanserer ansvaret vi har for å rydde opp i tidligere feil som er begått, opp mot ansvaret vi har for å ivareta våre nåværende og fremtidige studenter og driften av høyskolen i årene som kommer. Vi har et stort antall studenter, og de er vårt fremste ansvar, og hensynet til dem må veie tungt, sier Widerøe.

Betalte 70 millioner for mye i skolepenger

DN har avslørt en rekke forhold ved Westerdals. Blant annet har elever som gikk på skolen mellom 2002 og 2012 betalt rundt 70 millioner kroner for mye i skolepenger.

Avisen har også skrevet at Anthon B. Nilsen-konsernet (ABN) skal ha overført 105 millioner kroner for å omgå reglene for utbytte fra statsstøttede skoler. Konsernet bestrider dette, men har betalt pengene tilbake for å «skape ro» etter oppslagene i DN.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder høring om saken og om Kunnskapsdepartementets kontroll med statsstøttede privatskoler 20. april.

Dagens ledelse ved skolen sier de uforskyldt har havnet i en «negativ, trist og kjedelig situasjon.

– Det er den tidligere ledelsen og styret som har ansvaret, men det er vi som har fått kravet fordi vi står som ansvarlig rettssubjekt etter den fusjonen som har foregått, har dagens rektor, Tine Widerøe, sagt til NTB.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober