For tredje år på rad svikter departementene mållovens forskrifter som sier at 25 prosent av alle statlige, offentlige dokumenter skal være skrevet på nynorsk.
– Unnasluntring
– Dette er et eksempel på en unnasluntring og en ignorering av vedtak som er fattet som ikke hører hjemme i forbindelse med offentlig informasjon, mener Håvard Øvregård, leder i Noregs Mållag.
Øvregård er ikke nådig i kritikken, og sier til NRK at han ikke tror departementene tar temaet alvorlig nok.
– Vi kan ikke ha det slik at vi har et byråkrati som kan velge hvilke vedtak de skal forholde seg til eller ikke. Vi må kunne forvente at byråkratiet og departementene oppfyller de mål og krav som Stortinget har satt.
Legger seg flat
Aller verst ifølge statistikken er Helse- og omsorgsdepartementet. I 2009 var knappe 4,3 prosent av deres offentliggjorte dokumenter skrevet på nynorsk. Når man ser de tre siste årene under ett, har departementet en prosentandel på 3,1 prosent.
– Det er bare å legge seg flat og å si at vi har gjort en altfor dårlig jobb på nynorskområdet, sier departementsråd Anne Kari Lande Hasle til NRK.
Til sammenligning har fornyings- og administrasjonsdepartementet de tre siste årene skrevet hele 83,5 prosent av sine offentliggjorte dokumenter på nynorsk.
Fra nynorsk til bokmål
Direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, er ikke overrasket, men likevel skuffet over at åtte av til sammen sytten departementer ikke oppfyller forskriftene.
– De har ikke tatt dette alvorlig nok. Dette går utover alle nynorskbrukere i landet vårt. Det er et urovekkende faktum at unge som har nynorsk i skolen, møter bokmål overalt når de kommer ut i arbeidslivet og at de går over til å bruke bokmål, mener Lomheim.
Lover bedring
Ansvaret for tilsynet med at målbruksreglene blir fulgt, ligger hos Kulturdepartementet. Statsråd Anniken Huitfeldt avviser at målloven blir nedprioritert fra deres side.
– Det er veldig viktig for oss. I Norge har vi to skriftspråk og det er en viktig del av norsk kulturpolitikk at departementene følger opp målsetningen om at man skal ha minst 25 prosent nynorsk, sier Huitfeldt som må innrømme at innsatsen i de ulike departementene varierer.
Men i Helse- og omsorgsdepartementet lover de forbedring. I departementets planer for 2010 er det blant annet lagt inn mer tid til oversettelse og mer tid til å bruke de ansatte som er gode på målformen.
– Vi mangedobler nynorskprosenten, selv om vi sliter med å komme helt i mål, ifølge departementsråd Lande Hasle.
