NRK Meny
Normal

Den røde jomfruen

DEN RØDE JOMFRUEN: Simone Weil (1909-43) ville mer enn å filosofere. Mens kameratene fra Universitetet satt på kneipe og diskuterte profittratens fallende tendens tok Simone jobb på fabrikk i Paris for å starte marsjen mot det klasseløse samfunn. Simone Weil filosoferte vesentlig om nød, lidelse og undertrykkelse på fabrikkgulvet.

Simone Weil (1909-43)
Foto: Wikimedia

Paris i trettiårene

Det henger et eventyrlig skjær over Paris på 1930tallet. Eksistensfilosofien, Jean Paul og Simone – århundrets ektepar som aldri gifta seg, Albert Camus kom svingende innom venstrebredden av Seinen med en doktorgrad om Plotin, amatørteater, demonstrasjoner, caféfilosofering og bøttevis med rødvin og sigaretter uten filter, og hornbriller, dag og natt. Og toleransen: Afroamerikanske jazzmusikere som opplevde å kunne gå inn hoveddøra på hotellene de bodde på og å bli behandlet som stjerner og celebriteter. Slikt var de ikke vant med fra Amerika.

Troen på samfunnsforandring grenset opp til det vi i dag må kalle naivitet. (Jeg vet forresten ikke. Jeg var jo ikke der). Men det var vesentlig å gripe sitt eget liv og ta ansvar for sine handlinger. Hundretusener av europeiske ungdommer slukte eksistensfilosofenes bøker helt rå – nesten uten motforestillinger.

Jeg festet meg ved et avsnitt i Antony Beevors bok om byen etter frigjøringen i 1944. Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir hadde vært på kneipe og kranglet med antikommunisten Arthur Koestler hele natta. Problemet var at Sartre skulle holde forelesning neste morgen klokka åtte. «Klokka halv åtte sto vi på en av broene over Seinen alle tre. Vi gråt vodka. Men Sartre holdt forelesningen sin. Uten manuskript, som vanlig. Og den var glimrende»» (Fritt etter hukommelsen)

Sånn levde ikke Simone Weil. Hun var der, ja – men med en annen agenda, virker det som. Denne uken er det Weil og ikke de andre knallbongbongene vi samler oss om.

ROSEMARY CLOONEY (1928-2002) gikk motsatt vei. Fra splintret barndom i Maysville, Kentucky til Hollywoodstjerne. To komposisjoner: The Waters of March og Just One of those Things.
Musikken kan dere høre, de av dere som bruker Spotify, her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify