Det er mye som er viktig i verden. Man kan nevne i fleng: Grønnsaker til maten, røkeforbudet, sultkatastrofene i Afrika, Stortingsvalget og alt man kan gjøre med en naken kvinne. Men det blir peanuts mot Alfabetisering av platesamling. Alle viktige tings mor.
Systematikere?
De fleste kvinner og noen få menn også, merkelig nok, sikkert homser, er ikke klar over det. Kvinner har aldri vært systematikere. De skal ha det ryddig rundt seg og sender deg ofte ut med søppelet. Men de greier ikke å sette tingene riktig inn i en oppvaskmaskin. Dessuten har de alt for få plater til at det kan kalles en ”platesamling”.
Kvinner kjøper litt her og litt der. Sånn står det også. Hjemme hos dem. Menn derimot, vet av instinkt at plater må stå riktig i riktig rekkefølge. Selv om det bare dreier seg om 23 eksemplarer.
Sirlig orden viktig
23 er nemlig en begynnelse. Ganske snart er det 27, og plutselig er det hundrevis. Har man dårlig tid, og det har man når man koser seg med plater og noen venner og litt drikke. Da nytter det ikke å stå der og bla i flere minutter.
Man har fått en åpenbaring (den kommer gjerne i løpet av det siste halvminuttet av den låten som står på), og nå gjelder det å finne neste låt, for eksempel ”The One I Love” med R.E.M., så fort at den er igang nanosekundet etter at forrige låt sluttet. Da kan man fortsette å kose seg, ja, jeg vil si det så sterkt som å storkose seg, i enda noen minutter.
Kanskje er det en av gjestenes tur. Da må jo CD’ene stå sirlig ordnet slik at han finner sin åpenbaring umiddelbart. Man må for all del ikke BRYTE KOSEN!
Må stå klar
Platesamlingen er ikke bare til for å spilles. Like viktig er det at den skal snakkes om og fingres med. En av gjestene lurer kanskje på om du har en litt vrien utgave med The Seeds – eller kanskje en sjelden promo med Coldplay. Ja, kan du svare da og trekke den triumferende ut av hyllen etter et lynhurtig blikk på CD-ryggene.
Andre vil kanskje se alle platene du har med Metallica. Da er det viktig at bunken løftes ut i én bevegelse, ikke noe sånn, skal vi se, der er en, og der har vi visst en… Platene må alltid STÅ KLAR.
Bland aldri!
Kvinner er farlige. Ta det onde ved roten i samme sekund som du blir samboende eller gift. Bland aldri hennes plater inn i dine!
Rydd av en plass helt til slutt, helst bak lenestolen, og si at hennes CD’er kan stå der, da står de trygt (og velsignet ute av syne). Korriger hvis hun skulle være så frimodig å utbryte for gjestene at ja, her er alle platene våre. Nei, sier du da, dette er mine, og der nede til høyre i hjørnet ved gulvet bak lenestolen, der står platene til Hilde. (Navnet her bare brukt som eksempel.)
Regelverk del én
Reglene for selve alfabetiseringen er ganske greie. Artister som heter noe som begynner med A, settes på A. Er første bokstav lik, går man videre til andre osv. ABBA kommer dermed før ABC (NB! Bestemt artikkel The sløyfes ved alfabetisering – med ett unntak: The The).
Soloartister alfabetiseres på etternavn. Elton John ikke på E, altså, men på J. Er etternavnene identiske, går vi over på fornavn. Al Stewart havner altså før Rod Stewart.
Regelverk del to
Mer vrien er regelen om band oppkalt etter et av bandmedlemmene. Manfred Mann for eksempel, alfabetiseres etter MANF, ikke MANN – det gjelder også Manfred Mann’s Earth Band.
I enkelte tilfeller gjør vi unntak. Alice Cooper var opprinnelig et band, men etter hvert ble det en soloartist. Dermed måtte platene flyttes fra A til C. Det greide vi fint. Likeledes Cockney Rebel som etter hvert ble Steve Harley & Cockney Rebel og så bare Steve Harley. Ettertiden har vist at det er Harley som gjelds, følgelig settes Cockney Rebel på H.
John Lennon, Ringo Starr, Paul McCartney, George Harrison og Wings settes selvfølgelig på B. Traveling Wilburys kan settes enten på B eller på D (det kommer an på hvem man har det tetteste forholdet til av Beatles og Dylan, jeg veksler litt). Yoko Ono settes alltid nederst til høyre bak lenestolen, gjerne oppå Bjørn Eidsvåg.
Regelverk del tre
Et system i systemet er at platene til hver enkelt artist må stå kronologisk etter opprinnelig utgivelse. Dette er MEGET viktig. Dukker for eksempel ”How To Dismantle An Atomic Bomb” opp før (altså til venstre for) ”The Joshua Tree” i U2-avdelingen, er du ferdig.
Regelverk del fire
Samleplater med diverse artister er et minefelt. Her må det være lov å utvikle individuelle systemer. Festivalplater i én avdeling, filmplater i en annen, samlinger fra ett plateselskap kan settes under plateselskapet, man kan dele opp i 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet osv., soul og funk, disco, country.
Jazz og klassisk setter du aller sist, rett før platene til Hilde (eller hva hun nå heter, samboeren/konen din.
Regelverk del fem
Sluttlig: Bokser. Noen hevder hardnakket at boksene skal stå i egen hylle komplett med CD’ene i. Det er upraktisk.
Store bokser bør plukkes fra hverandre, CD’ne inn i CD-hyllen, medfølgende bok inn i bokhyllen, og selve boksen opp på loftet eller inn i kottet (man kaster aldri en CD-boks!!!). Småbokser kan dyttes rett inn i CD-hyllen (for eksempel Jerry Garcia). De høye smale, såkalte bøkene, med CD’er i permene, står i bokhyllen.
Lykke til!