Den nye hushjelpen

Det skulle være kulturutveksling for unge, men har blitt til en husjelputveksling. Det som en gang var en au pair er i dag en omsorgsnomade og hushjelp.

Hushjelp
Foto: Berit Keilen / Scanpix

Stadig flere norske familier velger å åpne hjemmet sitt og ta i mot en au pair. Bare på åtte år har antellet au pairer i Norge økt fra ca 200 til over 2000. Men ordningen fungerer ikke som den skal mener Mariya Bikova som har skrevet masteroppgave i sosiologi om hvorfor norske familier velger å ta i mot en au pair.

Hør intervjuet med Mariya Bikova her: Au pairen er den nye hushjelpen

Det viser seg nemlig at au pairen blir et stille tjenerskap for norske familier i tidsnød.

Ønsket seg hushjelp

- Familiene jeg har intervjuet ønsker seg en hushjelp. De vil ha fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset.

En au pair skal i følge Europarådets forskrifter behandles som et familiemedlem og inkluderes i familiens aktiviteter. Formålet skal være kulturutveksling, men dette er ikke motivasjonen til hverken vertsfamilien eller au pairen.

Mener ordningen ikke fungerer

- Det ser ut til å eksistere en uskrevet enighet om at det er husarbeidet og barnepassinga som er det viktigste og formålet med oppholdet.

I dag kan hvem som helst starte formidlingsbyrå for au pairer, og Maria Bikova mener vi må få en bedre regulering av disse. Hun tror den beste løsningen på au pair ordningen i dag ville vært om den ble formidlet gjennom det offentlige, altså NAV.

- Fordi en au pair hverken bli regnet som en student eller en arbeidstakerstatus, mangler de mange rettigheter og er i en veldig sårbar situasjon.