NRK Meny
Normal

Den heroiske optimisten

I 1909 tok Johan Daniel Landmark doktorgraden med en avhandling som avviser kristendommen. Men isteden for å fortsette med filosofi la han universitetet bak seg og begynte som jordarbeider.

Hvorfor?

Johan Daniel Landmark (1876-1938) Foto: Gunnerusbiblioteket Spesialsamlingene
Foto: Gunnerusbiblioteket Spesialsamlingene

Hør: Studio Sokrates: Den heroiske optimisten, 19. sept 08

Se: Mobilvideo fra lydprøvene til Studio Sokrates: Flight

Hva er religion?

Dersom vi antar at religion er en måte å forstå virkeligheten på bærer det galt av sted, skriver Landmark i sin avhandling «Erkjendelsesteoretisk religionsfilosofi». Religion fører tankene vekk fra erfaring og visshet – og ut til valg mellom «kjempende muligheter».

Erfaringsvitenskapene, naturvitenskap og samfunnsvitenskap forvalter erkjennelse av virkeligheten, synes Landmark å mene. Religion er noe annet. Slik jeg leser Landmark trekker han den «positive religionen» inn under en eksistensfilosofisk horisont. Siden Landmark skriver sin avhandling i årene 1905-7 må man si han er en svært tidlig eksistensfilosof, og nå skal jeg fortelle hvorfor:

Eksistensfilosofi

De to tiårene før andre verdenskrig kjennetegnes av en vending i den filosofiske oppmerksomheten. Europeernes erfaringer fra første verdenskrig, skyttergravene og masseslakting førte til flere forsøk nyorientering: Filosofisk refleksjon over menneskets engasjement i tilværelsen blir sentralt.

Landmark ser ut til å innlede en lignende tankegang i sin doktoravhandling, men han insisterer på å kalle sitt prosjekt for «positiv religion». Han bruker ikke termen «filosofi» om sin tenkning i de avsluttende kapitlene i doktorgraden. Men han argumenterer som en ekte eksistensfilosof:

Landmark legger stor vekt på dette at vi mennesker kan velge. Nettopp valget «indebærer en magtudfoldelse, hvorved vi føler oss løftet op som til et høiere liv med alle forhold i vældigere dimensioner» (Erkj religionsfilos, s 228).

Positiv religion

Og Landmark fortsetter med å betone at våre valg bør foretas under en «positiv» forståelseshorisont. Siden vi mennesker hører til i virkelighetens verden er vi også stilt ovenfor mulighetenes verden. Og muligheter er enten positive eller negative. Muligheter er en slags «konsekvens» av virkeligheten.

Og nå gjelder det for Landmark at vi velger de positive muligheter, våre valg skal sikte etter virkeliggjøring av flest mulig positive konsekvenser.

Dersom vi aksepterer at våre valg kan ha både positive og negative konsekvenser blir det for Landmark avgjørende å argumentere for at vi må velge «positivt» altså med sikte på å realisere de best mulige konsekvenser (for menneskeslekten). Så langt Landmark som eksistensfilosof. Jeg henviser interesserte lesere videre til Ingemund Gullvågs artikkel om Landmark i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps forhandlinger 1970. Artikkelen om Johan Daniel Landmark.

Jordarbeideren

Johan Daniel Landmark (1876-1938) Foto Spesialsamlingene Gunnerusbiblioteket
Foto: Gunnerusbiblioteket, spesialsamlingene

Faren til Johan Daniel, Jonas Rein Landmark var prest med sterke interesser for hagebruk. Han samlet blomster til et herbarium med over 4000 tørkede planter, herbariet ble overlevert Bergen museum etter hans død. Jonas Rein var sin sønns lærer fram til sekstenårsalderen. Han hadde en fast, ukomplisert kristentro og en selvfølgelig evne og trang til å bestemme over sine nærmeste. (Gullvåg).

Johan Daniel ble sendt på landbruksskole av faren i 1892 – men etter hvert setter han seg opp mot farens vilje. Han ble ingen hagebruksmann men la seg etter hvert til ved universitetet, dog – det ble faren som valgte studium: Teologi.

«Etter hvert ble viljen til å gå sine egne veier for sterk» skriver Gullvåg, Johan Daniel driver fra teologien og over i filosofien. Og da tiden var inne for doktoravhandling i 1904-5 valgte den unge Landmark å skrive om religiøs tro og dens berettigelse.

Botsøvelse?

«Erkjendelsesteoretisk religionsfilosofi» er en tekst som angriper og fullstendig avviser kristendommen. En tekst som nødvendigvis ville bli smertefull for hans far. «Kristendommen er den absolutte sannhetsverdi som alt i livet skulle vurderes efter». Men kristendommens verdier var ikke verdifulle nok for Johan Daniel.

Og så er det han blir syk. Han reiser i Tyskland og Italia men gripes av uvelhetsfornemmelser og utmattelser – og finner ikke fred før han i 1910 søker tilbake til jordarbeid. Der ligger helseboten. Vi kan spørre med Gullvåg: Var dette en botsøvelse for å bøte på det slag han med avhandlingen rettet mot farens tro?

Musikken:

«Flight» I. Antonsen (piano) R. Johansen (trommer) H. Pedersen (gitar) Bj Alterhaug (bass)
Foto: Roger Johansen, Hallgeir Pedersen

I denne spesialutgaven av Studio Sokrates som ble innspilt fredag 19. sept 2008 i «Gata» på Universitetet på Dragvoll, NTNU i Trondheim (puh) får Studio Sokrates støtte av en cool kvartett, «Flight»

Fra venstre ser vi: Ivar Antonsen (piano) Roger Johansen (trommer) Hallgeir Pedersen (gitar) Bjørn Alterhaug (bass). (Foto Roger Johansen / Hallgeir Pedersen)

1) Straight Ahead (Ivar Antonsen)

2) Rosengren (Hallgeir Pedersen)