Hopp til innhold

Den gamle Picasso

Picasso fremhever kjønn og erotikk i sine siste bilder. Dette ser vi tydelig i hans variasjoner over Manets berømte "Frokost i det grønne".

Picasso: "Frokost i det grønne" datert 27.2.1960 (114x146)
Foto: Albertina Wien

 

Picasso: "Frokost i det grønne" datert 30.7.61 (130x97)
Foto: Albertina Wien

På utstillingen ”Malen gegen die Zeit” i Albertina i Wien så vi Pablo Picassos sene arbeider, skapt fra 1960 til han døde i 1973, nærmere nittito år gammel. Vi stoppet ved fem bilder med samme motiv og tittel: ”Frokost i det grønne”. Alle malt i 1960/61 og med klar hentydning til Eduoard Manets berømte maleri fra 1863 med samme tittel. Figurene og øvrige elementer plassert noenlunde på samme måte i bildet. Men malermåten er helt annerledes enn Manets. Dessuten oppsto bildet i en annen tid.  

Picassos versjoner

Picasso var rundt åtti år da han malte bildene. Han var en gammel mann og understreket det som opptok ham allermest, nemlig kvinnen som erotisk objekt. Derfor fremhever han hennes kjønn og erogene soner. Armer og andre kroppsdeler er nærmest deformert. Mannen derimot er påkledt og lett gjenkjennelig. Han fremhever forskjellen mellom sin versjon og Manets.

Manets skandalebilde

Manet: "Frokost i det grønne" 1863 (208x264 cm)
Foto: Musée d'Orsay

Manets maleri ”Frokost i det grønne” hadde gjorde skandale i Paris hundre år før. Det til tross for at det var mindre erotisk enn Picassos.

Grunnen var at slike ”frokoster” med elskerinner eller prostituerte var et kjent fenomen som ble fortiet. I maleriet viser Manet det frem. Riktignok i en malerstil der personene er flatet ut. Han var modernist og ville tvinge betrakteren til å se på bildet som form – ikke som innhold. Men det greide ingen på denne tiden. Temaet var for nært. Man gjenkjente til og med personene i bildet.

Manet også forbilder

Tizian: "Landlig konsert" fra 1510 (110x138 cm)
Foto: Musée du Louvre, Paris.

Men Manet hadde også sine forbilder. Personene er som i Tizians ”Landlig konsert” fra 1510 som vi så på i forrige utgave av Kunstreisen (om veneziansk renessanse) mens plasseringen av dem minner om et kopperstikk av Rafael. Men dette hadde jo fått tidens patina og ble ansett som stor kunst!

Ingen lot seg forskrekke av at Tizians nakne damer her var sammen med de påkledte mennene. De ble jo tolket som poesiens muser, usynlige for mennene i bildet. Og de hadde bortvendt blikk.

Manglet avstand i tid

Manets fremste kvinne ser oss derimot rett i øynene. Hun fanger oss uten blygsel. Bildet ble oppfattet som en reportasje fra virkeligheten mer enn et maleri fra modernismens spirende begynnelse der formen var det betraktere først og fremst skulle legge merke til. For ingen som så maleriet i Paris i 1863 greide å la være å tenke på innholdet. Dertil var det for virkelig, for velkjent og for nært i tid. Modernismens betraktermåte var heller ikke nok rotfestet hos publikum.

Kulturstrøm

  • Siri Storheim vant Likestillingsprisen

    Siri Storheim, hornist og masterstudent på Norges musikkhøgskole, tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Prisen får hun for sitt bidrag til debatt om kjønnsbalanse og mangfold i de norske musikkinstitusjonene.

    Høsten 2022 skrev hun kronikk og debatterte at semesterplanen for høgskolens symfoniorkester kun består av mannlige komponister og dirigenter. Og at "På Norges Musikkhøgskule er det sannsynleg å gå ein heil grad utan å sjå ein kvinne eller ein person med minoritetsbakgrunn på dirigentpodiet."

    Prisen ble delt ut under KORKs konsert i Store Studio torsdag 2. februar, som du kan høre i NRK Radio her

    Musikkhøgskolens rektor, Astrid Kvalbein, fikk selv Likestillingsprisen i 2018 mens hun jobbet ved Universitetet i Oslo.

    Siri Storheim tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Hun er hornist og tidligere studentutvalgsleder ved Norges musikkhøgskole.
    Foto: Alexander Henshaw
  • Australia dropper kong Charles på pengesedlene

    Australias sentralbank sier at de vil fjerne den britiske monarken fra pengesedlene sine.

    Fram til nå har avdøde dronning Elizabeth prydet femdollarseddelen i Australia, siden landet har den britiske monarken som statsoverhode.

    Hun skal ikke erstattes av sin etterfølger kong Charles.

    I stedet for monarken skal femdollarseddelen få et motiv som hedrer urfolkets kultur og historie.

    Sentralbanken og regjeringen har blitt enige om at ingen av landets nye dollarsedler vil ha en britisk monark som motiv.

    Den venstre-orienterte regjeringen ønsker at Australia på sikt skal bli en republikk.

    Landet holdt en en folkeavstemning om dette i 1999, da tapte den republikanske siden med knapp margin.

    Storbritannias kong Charles III
    Foto: Jack Hill / AP