Det er en kjensgjerning at noen øyeblikk i ens liv husker man alltid, slike øyeblikk som den første skoledagen - det første kysset - den gangen man traff kjæresten sin for aller første gang - den første bilen - den første platen man kjøpte for egne penger..... Vi har alle sånne øyeblikk som vi husker.
Sommeren 1980 hadde jeg en sånn opplevelse som jeg husker enda. Jeg sto i et digert sirkustelt på Nygårdstangen i Bergen og skulle overvære Teigens Telt. De som husker så langt tilbake husker at på siste halvdelen av 70 tallet turnerte Jahn Teigen hver sommer med en eller annen Teigens T---- Teigens Teater, Teigens Tropper, Teigens Telt....... og jeg skulle altså overvære seansen Teigens Telt. Husker jeg ikke feil var han aktuell med platen "Mentalkrem" på den tiden.
Well, jeg sto i et telt - og lite ante jeg om at jeg den kvelden skulle høre noe som 19 år seinere skulle føre med seg en hvirvelvind av opplevelser. Men - jeg skulle som alle andre på den tiden - høre Jahn Teigen med band - live. Konserten begynte og ting gikk som forventet - og så skulle herr Teigen presentere bandet. Hvem som var med ham har for lengst forsvunnet fra harddisken - det vil si - alle bortsett fra én. På gitar hadde Teigen med seg en storvokst kar som trakterte gitaren sin på upåklagelig vis - Marius Müller...............
Fra denne konserten i Teigens Telt er det ham jeg husker selv om jeg "glemte" ham en stund.
Året etter satt jeg i London og vansmektet og hadde verdens største hjemlengsel - jeg mener jeg var virkelig en fisk på land i et overveiende farget nabolag og med raseopptøyer og langt langt hjemmefra. Tenkte jeg skulle trøste meg litt med å høre på European Pop Jury - eller som vi sa hjemme - Europatoppen. Ut av høytalerne på radioen strømmet den ene sangen etter den andre og så var det det norske bidraget.......... ordene som strømmet mot meg var norske og de tonene jeg hørte da sitter som bein enda de !
Klipp til 19 år lengre fram i tiden.
I mars 2000 drev jeg på og pusset opp kjøkkenet i vinterferien. Torsdagen sto jeg med den bonderøde malingen og var egentlig veldig fornøyd med resultatet. Til å holde meg med selskap hadde jeg formiddagsutgaven av Herreavdelingen - noe annet skulle virkelig tatt seg ut ! Denne spesielle torsdagen var det nesten et år siden Marius gikk bort og Finn hadde radiopremiere på en sang som ble gitt ut på plate på årsdagen. Det ble for mye for en emosjonell person som meg - så der satt jeg da - midt på kjøkkengulvet med rødmaling både her og der og grein fordi musikken var så vakker........ ordene som strømmet mot meg var de samme kjente - det var tonene også - men allikevel var det en helt annen opplevelse...............