Hopp til innhold

Delte Tarjei Vesaas' debutantpris

Tarjei Vesaas' debutantpris gikk til Kjersti Annesdatter Skomsvold for romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og Eivind Hofstad Evjemo for romanen «Vekk meg hvis jeg sovner».

Debutanter

Kjersti Annesdatter Skomsvold og Eivind Hofstad Evjemo ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for 2009.

Foto: Oktober/Finn Ståle Felberg og Cappelen Damm

Tarjei Vesaas' debutantpris for 2009 ble delt mellom debutantene Eivind Hofstad Evjemo og Kjersti Annesdatter Skomsvold, som altså ble trukket frem som de beste skjønnlitterære debutantene for 2009. Forrige gang prisen ble delt mellom to forfatterdebutanter var i 1995. Da mellom Harald Rosenløw Eeg og Tore Renberg.

Vesaas' debutantpris ble delt ut under Den norske Forfatterforenings årsmøte i Oslo søndag ettermiddag.

Stor forhåndsfavoritt

Kjersti Annesdatter Skomsvold var forhåndsfavoritt med romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Etter en rekke strålende anmeldelser og mye oppmerksomhet i media, var det ventet at hun ville stille sterkt. Også Bok i P2-kritiker Marta Norheim hadde størst tro på henne.

– Kan det bli Kjersti Annesdatter Skomsvold, mon tro? Hun er i kategorien underfundig og god prosa, med tittel som det er umulig å lære seg, noe som vitner om ambisjoner, sa Bok i P2s kritiker Marta Norheim til NRK.no, før prisen ble delt ut.

Les: Hvem er beste nykommer?

Les: NRKs anmeldelse av Skomsvold

Skråblikk og helstøpt språk

Det er Det litterære Råd i Den norske Forfatterforening som bestemmer hvem som får Tarjei Vesaas' debutantpris. De skriver følgende om Skomsvolds debutroman:

«(...) Slik framstår Mathea Martinsen i denne forfattarens skildring som ein figur vi kanskje ler av, til tider, men framfor alt som ein karakter vi ler med - og dette blir mogeleg i kraft av den innleving og medkjensle, og det skråblikk forfattaren rettar mot henne, skrive fram i eit uforutseieleg og samstundes heilstøypt språk.»

Lyd: Hør Skomsvold lese fra boken

«Brodd til det vakre»

Litt mer overraskende var det at Eivind Hofstad Evjemo skulle få prisen. Det har vært nokså stille rundt utgivelsen av romanen «Vekk meg hvis jeg sovner» på Cappelen Damm i media, til tross for noen gode anmeldelser.

I begrunnelsen for utdelingen av prisen, skriver juryen om romanen «Vekk meg hvis jeg sovner»:

«Der er eit sterkt band mellom den namnlause guten og den namnlause bestefaren, og vi meir enn anar at der er eitt menneske til som døyr, i boka. Men drivkrafta bak det skrivne er truleg noko meir enn berre emosjonell; når ingen av personane i romanen opptrer med namn, må det vera fordi forfattaren strevar etter ei form for anonymitet der erfaringa, heller enn personen, står i sentrum. Det er raust gjort, ikkje minst fordi det høge språkmedvitet som pregar teksten resulterer i passasjar som er like mykje dikt som prosa, også i fleire av kapittel-titlane, og eg siterer tre titlar: Sorgbinderi; Jeg står i kroppen med skyld; I et verdig lys skal vi bli til. Det er vakkert; det er ein venleik her, men utan at det blir falsk idyllisering. For, slik typisk er, alt hos barnet: Taggar av gru stikk opp og gir brodd til det vakre.»

Les: Hele jurybegrunnelsen

Kulturstrøm

  • Enormt steinmonument funnet sør i Spania

    En stor samling med stående stein er funnet i Huelva-provinsen sør i Spania. Det megalittiske monumentet kan være ett av de største i Europa, ifølge arkeologer.

    Steinene er oppdaget av arkeologer ved Guadiana-elva like ved grensen til Portugal. Monumentet består av over 500 stående steiner samt en rekke andre steiner og strekker seg over et område på seks kvadratkilometer.

    Steinene er mellom 1 og 3 meter høye. De fleste står oppreist, men det er også steiner som ligger på bakken. Noen er stablet oppå hverandre, mens andre er stilt i rekker eller i ring.

    De eldste steinene trolig ble reist rundt 6.000 år før Kristus.

    (NTB)

  • Iran: Vestlig kunst utstilt for første gang på flere tiår

    Regimet i Iran er kjent for å rase mot vestlig kultur. Likevel åpnet nylig en utstilling med vestlig samtidskunst i Teheran – for første gang på mange tiår.

    President Ebrahim Raisi fører en svært hard antivestlig linje – både rent politisk og kulturelt. Under hans regime har myndighetene anklaget «avvikende» kunstnere for å angripe Irans kultur.

    Men som andre land er Iran et land fullt av kontraster, ikke minst hovedstaden Teheran. I sommer har derfor tusenvis av iranere kunnet beundre – eller undre seg over – amerikanske og europeiske minimalistiske og konseptuelle mesterverk fra det 19. og 20 århundre.

    Verkene er ustilt i Teheran museum for samtidskunst.

    (©NTB)

    Kunst i Irans hovedstad, Tehran Museum of Contemporary Art.
    Foto: Vahid Salemi / AP