Se også The National Bank i Petresessions
Det var Vestfoldfestpillene som bestilte et verk av brødrene Lars og Martin Horntveth fra Jaga Jazzist til festivalen for to år siden. De fikk med seg sangeren og oktobermelankolikeren Thomas Dybdahl og spedde på med bassist Nikolai Eilertsen fra Bigbang og tangentvirtuos Morten Qvenild.
The National Bank er blitt en overlegen, potent og tidvis krevende musikalsk cocktail, hvor ingrediensene danner en helhet i hvert fall like stor som de enkelte delene.
Uanstrengt
The National Bank virker som en optimal fusjon av Jaga Jazzist og Thomas Dybdahl solo. Alene kan Dybdahl bli for inderlig og plagsomt klagende. I The National Bank er sangen hans behersket og uanstrengt jazzete, elegant rammet inn av knitrete elektroniske detaljer, sofistikert 80-tallspop ala David Sylvian og samtidspop som kan minne om Radiohead og Bjørk. Blant annet på åpningssporet I hear the sparrow sing, tenker jeg på en mørk utgave av våre største popstjerner gjennom tidene - A-ha.
Men The National Bank er ikke kopister, for de ligner på seg selv mer enn noe annet. Som hos Jaga Jazzist er instrumenteringen rik, men aldri overlesset. Når Horntveth-brødrenes særegne strykerarrangement feier innover lydlanskapet som en vemodig nordisk sensommerbris, løftes låtene opp på et enda høyere nivå.
Livets rett
The National Bank gjorde en overbevisende debutkonsert på Øyafestivalen i forrige uke, og de var til og med hakket vassere enn på plate. Å få til dette med såpass intrikat musikk på en stor festivalscene i fullt dagslys, beviser at The National Bank er et prosjekt som har livets rett. Forhåpentligvis blir dette mer enn en engangsforeteelse.
På toppen av det hele blir det nærmest som en bonus å endelig få høre norsk popmusikk med engelske tekster som fungerer så bra som de gjør her. Martin Hagfors har gjort en formidabel jobb med å få The National Bank til å klinge på perfekt engelsk.
Kulturnytt, NRK P2, 17. august 2004.