Sanser
Sansene (syn og hørsel og alt det der) gjør at man får med seg det som skjer rundt omkring i verden. Det hjelper nemlig ikke det døyt å ha verdens største hjerne, hvis man ikke har øyne, ører, nese eller noe annet som kan fortelle hvordan verden ser ut og hva som foregår. Da vil man jo aldri lære noe og være like dum uansett! Hver sans gir en ny dybde i virkeligheten. Det hadde nok for eksempel blitt så som så med matlysten hvis man plutselig ikke kunne lukte noe. (På den annen side ville man jo kunne fjerte i heisen uten å få svi for det.)
Det er ikke alltid at alle sansene er like viktige, og det finnes mange eksempler på at noen dyr har blitt forferdelig flinke til å bruke én sans, mens de nesten har glemt en annen. Slik er det med delfinene. De har ikke luktesans, men til gjengjeld hører de bedre enn Dumbo. Nede i det mørke vannet finner de veien, byttedyr og hverandre bare ved å bruke ørene!
Lydbilder
Yndlingsmaten?
Delfinene kan nemlig sende ut små klikkelyder fra hodet. Når lydbølgene treffer havbunnen eller en fisk eller andre rariteter, spretter de tilbake dit de kom fra, og dermed kan delfinen høre ekkoet av sitt eget klikk. Inne i delfinhodet er det saker og ting som forstår seg på både klikk og andre lyder, og til sammen lager de et kart der alle fiskene og duppedittene er tegnet inn. Delfinen har rett og slett radar! Og med den kan den kjenne igjen yndlingsfiskematen på flere hundre meters avstand.
Flokkliv i mørket
Mammaaaaa!??
Nede på dypt vann ser man egentlig fint lite, og da er det ikke særlig enkelt å være flokkdyr. Passer man ikke på er plutselig hele flokken forsvunnet. Derfor driver delfinene og roper og skriker. De skriker beskjeder, og beljer kommandoer og har til og med egne navnelyder så de kan rope på hverandre. "Mamma, er du der?" "Nei, jeg er her!" Kan du tenke deg? Hadde det vært oss mennesker som drev på sånn ville det blitt et uutholdelig kakleverk, men heldigvis lager delfinene vakre sanglyder når de snakker.