Den tidligere popstjernen Deeyah vant i natt den prestisjetunge Emmy-prisen for beste internasjonale TV-dokumentar med sin rystende dokumentar om æresdrap.
Se filmen «Banaz: A Love Story» her
– Jeg er helt overveldet. Vi kom til New York for å feire at filmen ble nominert. Jeg hadde ingen forhåpninger om noe annet. Nå er jeg rett og slett i sjokk, sier hun til Aftenposten.
- Les også:
Rømte landet
Norske Deeyah (36) er for mange bedre kjent som Deepika Thathaal – musikeren og sangeren – som forlot Oslo og Norge som 17-åring i 1996. Selv fikk skaperen av dokumentaren smertelig erfare at moralpolitiet levde i beste velgående i Norge. Deeyah rømte til London etter langvarig trakassering av konservative krefter i det norsk-pakistanske miljøet.
- Les også: Deeyah truet til taushet
Hennes aller første dokumentarfilm «Banaz–A Love Story» er både kritikerrost, og prisbelønnet. I Storbritannia bruker både innenriksdepartementet og politiet filmen hennes om æresdrap i undervisning for sine ansatte.
– Det er ikke rasistisk å protestere mot æresdrap. Jeg vil heller såre noens følelser enn å se kvinner dø på grunn av vår frykt, skrev Deeyah i en NRK-ytring i januar.
Rystende historie
Filmen handler om 17 år gamle Banaz, som ble tvangsgiftet med en ti år eldre mann for å styrke familiebånd. Hun ble mishandlet, slått og voldtatt av ektemannen. 19 år gammel forlot hun ham, og søkte hjelp hos sin egen familie.
For dem var Banaz sine valg utilgivelige. Hun måtte dø om de skulle vinne tilbake familiens ære. Men politiet tok ikke forklaringene hennes og rop om beskyttelse på alvor.
– De forfølger meg fremdeles, og det er hovedgrunnen til at jeg kom til politistasjonen. Hvis det skjer noe med meg nå eller i fremtiden, så er det familien min som står bak, sa Banaz til politiet i overvåkningsfilmen.
Hun ble drept senere. Hun var da 21 år gammel. Faren og flere andre i familien ble dømt.
Deeyah har jobbet med filmen i fire år. I januar sa hun at det har vært veldig vanskelig å jobbe med den. .
– Denne filmen har holdt på å knekke meg. Både på grunn av at jeg ikke har erfaring, og fordi saken er så utrolig trist, sa hun da hun møtte barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
Smertefullt
I natt sa Deeyah dette til Aftenposten da bildet av Banaz ble vist på storskjerm:
– Det er alltid så smertefullt å se henne. Men samtidig var det så godt å vinne i dag. Familien hennes gjorde alt for å glemme henne. De gjorde alt for å viske ut minnet om henne. Det at jeg nå har vunnet denne prisen, gjør at Banaz aldri vil bli glemt –og hennes historie vil bli hørt og sett av så mange. Det gleder meg i sorgen over at Banaz ikke lenger lever.
Filmen om Banaz er laget av Deeyahs eget produksjonsselskap Fuuse, som er registrert i Norge. Filmen har også fått økonomisk støtte gjennom Fritt Ord.
Dette er tredje gang Norge vinner en Emmy-pris, men Norge aldri før dette har fått noen pris innenfor den tunge kategorien «nyhets- og dokumentarprogrammer». I februar vant barne-tv-programmet Energikampen» prisen for beste internasjonale barneprogram. I tillegg vant Katie Hetland Emmy for beste klipp for konsertdokumentaren «Lady Gaga's Monster Ball Show» i 2011.
