Hopp til innhold

- Jeg skriver ikke kitsch

Forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro mener fortellingen er viktigere enn fakta, men er uenig i at den historiske romanen hans kan kalles kitsch av den grunn.

Michael Vosgraff Moros "Der lyset slipper den"
Foto: Aschehoug Forlag

- Jeg har lagt mer vekt på fortellingen enn på det historiske faktagrunnlaget. Det vil si, jeg har ikke målt opp skritt og sjekket kostymer og klær. Det vil uansett aldri stemme helt.

Forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro svarer på kritikken mot den nye romanen hans ”Der lyset slipper inn”. Han er uenig i betegnelsen kitsch, men innrømmer at han ikke har vært alle stedene han beskriver i boka.

- Jeg har vært i Venezia, men ikke på de andre stedene, sier Moro.

Mie Hidle, litteraturkritiker

Mie Hidle, litteraturkritiker (2009)

Foto: Ragnhild Krogvig Karlsen / NRK

Til tross for at romanen med handling lagt til Italia på 1500-tallet, har fått strålende anmeldelser og blitt karakterisert som storslått litteratur i flere norske medier, stempler idéhistoriker og litteraturanmelder for NRK, Mie Hidle, romanen som kitsch og går hardt til verks. Anmeldelsen av "Der lyset slipper inn" har vekket debatt både i radio og på nettet.

Under havnivå?

I anmeldelsen av ”Der lyset slipper inn” skriver kritiker Hidle at Moros bok mangler logikk i beskrivelsene av landskap og vær på stedene handlingen foregår.

Tjukk tåke og snøvær opptrer på samme tid, og i boka kommer de skipbrudne til kysten, hvor de bruker en dag på å gå innover til et skogstjern, før de følger en bekk nedover i tre dager, mens de mister så mye høyde at klimaet gradvis blir mildere. Har Italia landområder som ligger langt under havoverflaten?


- Jeg forstår ikke helt kritikken. Er den ikke litt pertentlig? Det gjelder jo beskrivelser av hovedpersonen som barn, og turen til Venezia skal være som en oppstigning - fra det ukjente til et av datidens sentre i Italia, svarer Moro.


Sjekket fakta i etterkant

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Gabriel Michael Vosgraff Moro, forfatter. 2009

Foto: Aschehoug Forlag

- Det spennende for meg har vært å skape en verden som er ukjent for meg og for folk i dag. Av og til har jeg skrevet først og sjekket ting i etterkant. Noen ganger stemmer det bedre enn man kunne ha trodd, sier Moro.

Moro mener at kritikerne også bør sjekke fakta før de påpeker feil, og sier han har fått korrektur som viser seg å ikke stemme.

- Jeg fikk kritikk for å ha nevn syfilis som ”Den franske syke”, og en kritiker hevdet den kom på et senere tidspunkt. Men, det viste seg at jeg hadde skriftlig belegg på at jeg hadde rett, sier han.


Viktig hva kritikerne mener

Gabriel Michael Vosgraff Moro, som selv er litteraturkritiker i VG og Morgenbladet, er opptatt av hva andre kritikerne mener om romanen hans.

- Det er interessant at polariseringen er så sterk og jeg har ikke noe i mot å bli lest forskjellig.

- Hvorfor er det så viktig hva kritikerne mener?

- Ja, jeg ønsker å bli lest seriøst, og er opptatt at romanen er mer enn en underholdnigsbok. Kritikerne har en del makt i forhold til ryktet man får.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober