Hopp til innhold

– E-bøker på engelsk er best

Rundt 400.000 nordmenn har kjøpt e-bøker det siste året, viser en undersøkelse. Over 80 prosent av de unge leserne har kjøpt bøker på engelsk.

Elisabeth om e-bøker

24 år gamle Elisabeth Irgens Casén Pihl har i øyeblikket 45 bøker på lesebrettet sitt, 44 av dem er på engelsk

Foto: NRK

Akkurat nå leser den unge bokormen Elisabeth Irgens Casén Pihl en bok av Catherine Fisher på lesebrettet sitt.

Hun tok bilde av boken i bokhandelen, og kjøpte den på nett. Hvis hun vil kjøpe en bok av den populære norske forfatteren Jo Nesbø, er den billigere på engelsk enn på norsk.

– De oversatte e-bøkene til Nesbø kostet 47 kroner. De norske e-bøkene er dobbelt så dyre. Det sier seg selv hvorfor unge mennesker foretrekker de engelske e-bøkene. Det er et spørsmål om økonomi, sier Elisabeth Irgens Casén Pihl.

Dette burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på både språkfolket og bokbransjen.

– Kjempetrist

Helene Uri er både språkviter og forfatter.

– Det er fint at de leser bøker, men veldig trist at de ikke leser mer norsk. Jeg kjenner jeg blir litt redd, sier hun.

Ungdommens språk er fremtidens språk. Det er de som er fremtidens språkbrukere. Det er unge mennesker som skal sørge for at vi fortsetter å bruke språket vårt, på alle samfunnsområder.

Helene Uri

Salget øker

I en telefonundersøkelse som Norstat har gjort for NRK, ble 1000 mennesker over femten år spurt om de hadde kjøpt e-bøker de siste tolv månedene.

10 prosent svarte ja, 90 prosent svarte nei. Rundt 400.000 nordmenn har altså kjøpt og lest bøker på en PC, et nettbrett eller på mobiltelefonen.

Det er små forskjeller mellom landsdelene. Vestlendingene leser mest e-bøker, 14 prosent, blant nordlendingene er det 5 prosent som har kjøpt en e-bok de siste 12 månedene. Det er ikke flere som kjøper e-bøker i grisgrendte strøk enn i byene.

Les hele undersøkelsen her.

Ikke på morsmålet

Undersøkelsen viser imidlertid at de unge e-bokleserne leser mye mer på engelsk enn på norsk.

På hvilket språk var boken?

Alder

Prosent

Språk

Under 30 år

29%

Norsk

Under 30 år

81%

Engelsk

30-39 år

47%

Norsk

30-39 år

56%

Engelsk

40-49 år

66%

Norsk

40-49 år

42%

Engelsk

50 år +

70%

Norsk

50 år +

44%

Engelsk

Helene Uri

Språkviter og forfatter Helene Uri

Foto: GJESTVANG,ANDREA / SCANPIX

Noen få har kjøpt bøker på tysk og spansk. 29 prosent av leserne under 30 år kjøper og leser norske e-bøker.

Når tallene gjør Helene Uri litt redd, så er det aller mest på språkets vegne.

– Jeg tenker selvfølgelig på den norske forfatterstanden også, men aller mest på det norske språkets fremtid. Vi må ha språkbrukere på alle kanaler, i alle aldersgrupper, sier hun.

– Spennende bokmarked

Hva gjør dere for å stanse denne handelslekkasjen, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson?

Kristenn Einarsson

Administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson

Foto: Lise Åserud / Scanpix

– Vi selger stadig flere e-bøker i Norge, men jeg synes tallene som gjelder unge lesere er urovekkende lavt. – Vi må se på hvordan vi skal få flere til å lese norske bøker, sier han.

Han peker på at nordmenn alltid har likt å lese på engelsk, både e-bøker og papirbøker.

– Så får vi forsøke å bygge opp et solid og spennende norsk bokmarked ved siden av, sier Einarsson.

Svikter oppdraget

Her i landet omsettes det bøker for 6 milliarder kroner, litt over 1,5 milliarder er statsstøtte i form av momsfritak og innkjøpsordninger. Statens krav til bokbransjen er å fremme norsk språk og kultur.

Les utredningen

Forbrukerrådet mener at det er høye priser i norske bokhandler som gjør at leserne velger engelske bøker fremfor norske.

– Tallene viser at e-bok-tilbudet i Norge er for dårlig og og for lite konkurransedyktig. Da blir veien over til det utenlandske markedet kort. Det er med på å undergrave de kulturpolitiske målene i Norge, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Bokbransjen skal fremme kultur- og kunnskapsformidling, stimulere leseinteresse, styrke norsk språk og skriftkultur, bidra til å opprettholde og sikre norsk bokutgivelse med bredde og kvalitet, fremme salg gjennom rasjonell distribusjon og landsdekkende bokhandlernett, legge til rette for virksom konkurranse om utvalg, utgivelser og tilgjengelighet.

Regjeringens kulturpolitiske mål

For få og for dyre

Internasjonalt ligger vi langt bak. I USA er halvparten av alle bøker som selges e-bøker. Salget har doblet seg på fem år, og du kan kjøpe bøkene ved hjelp av et enkelt klikk.

Mange vil mene at utvalget av norske e-bøker er for lite, de er ikke like lette å laste ned som engelske, og de er dyre.

LES OGSÅ:

Boklov i fare

Samtidig henger forslaget om ny boklov i en tynn tråd. Bokhandlerne og forleggerne krangler så busta fyker om hvordan bokkronene skal fordeles. E-bøkene har, i motsetning til papirbøkene, ikke momsfritak.

Elisabeth

Elisabeth Irgens Casén Pihl

Foto: NRK

– Vi mener at e-boken må få samme rammebetingelser som papirbøkene i bokloven, sier Kristenn Einarsson.

Etter det NRK erfarer kan uenigheten føre til at regjeringen ikke legger fram forslaget i statsråd fredag 26. april.

Bokglade Elisabeth Irgens Casén Pihl er forvirret:

– Jeg forstår ikke så mye av bokloven. Det er bare resultatet jeg er interessert i. Blir bøkene billigere og enklere å laste ned? Blir det bedre utvalg enn i dag? spør hun.

Kulturstrøm

  • Fargekomponisten

    – Harriet Backer var en glimrende tegner med en klar formsans. Det er likevel er ingen tvil om at det som gjør henne til en av Nordens fremste malere, er evnen til å spille ulike fargenyanser og klanger ut mot hverandre og skildre lysets virkninger, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om den nye utstillingen på Nasjonalmuseet i Oslo.

  • Operapremiere i Stockholm utsettes etter at scenearbeider døde

    Svenske arbeidsmiljømyndigheter har beordret arbeidsstopp ved Kungliga Operan i Stockholm, der en scenearbeider falt 13 meter ned og døde.

    Det betyr at urpremieren på operaen «Melancholia», basert på Lars von Triers film utsettes til senere i oktober.

    Nå er det forbudt å arbeide på balkongene over scenen, der rekkverkene må gjøres 20 centimeter høyere. Medarbeiderne har ofte strukket seg over disse rekkverkene for å jobbe, ifølge Sveriges Radio.