Den britiske forfatteren Robert Wilson har etter hvert skaffet seg et svært solid ry som forfatter av intelligente og velskrevne spenningsbøker. Det er nok å nevne "Et lite mord i Lisboa" og "Den blinde mannen i Sevilla" for å sette assosiasjoner i sving hos dem som har lest ham. "De skjulte morderne" er en ny bok om politimannen Javier Falcón.
Det smeller
Det begynner å bli veldig lenge siden den spanske provinsen Andalucía lå under arabisk – og dermed muslimsk – herredømme. Kan det tenkes at det finnes folk som er gærne nok til å sette store antall menneskeliv i fare i en bølge av terroraksjoner for å snu dette historiske faktum, og bringe Andalucía tilbake i islams skjød?
Dette er bare en av flere dypt skremmende muligheter etter at en boligblokk i utkanten av Sevilla går i lufta en het forsommerdag. Det er tidlig juni 2006 og frykten etter angrepene på forstadsbanene i Madrid i mars to år før har så vidt begynt å legge seg. Man vil i alle fall på offisielt hold tro det er slik at sårene i samfunnet leges, at skepsisen til alt som er muslimsk, arabisk og nordafrikansk også svinner hen.
Javier Falcón, vår helt, er like i nærheten idet det smeller og er en av de første offisielle representantene på åstedet som han og folkene hans i Sevilla-politiets drapsavsnitt skal ha som utgangspunkt den nærmeste tiden. Samme morgen har han vært til stede ved obduksjonen av et lik hvis mordere har gjort det meste for å skjule hvem de har tatt livet av.
Velskrevet og fengende
Robert Wilsons bøker hører til de sjeldne, virkelige gode thrillerne og kriminalromanene der det på et punkt blir uinteressant hva slags roman vi sitter med. Visst skriver han drivende spennende krim også, men det er noe med hans store alvor, hans innsikt og sjelden hvilende trang til utforskning av de tema han tar for seg som gjør at mange av bøkene hans hever seg over sjangerbestemmelsen.
«De skjulte morderne» er en av disse bøkene, manende velskrevet, med en samfunnsmessig og historisk relevans vi ikke unnes alt for ofte. Wilson går fryktløst inn i de tyngste problemstillinger; allikevel med respekt og menneskelig finfølelse – om arabere i Nord-Afrikas forhold til konfliktene i Midt-Østen, en kvinnes truende sammenbrudd, altoppslukende sorg kastet på sakesløse individer i løpet av noen få sekunders terror eller Falcóns eget perspektiv på livet etter hvert som han forstår sin egen sammensatte bakgrunn.
Samtidig binder Wilson de ulike romanene sammen på en måte som virker helt naturlig på leseren; historien og hendelser griper stadig tilbake i personenes liv og finner forklaring eller begrunnelse der – slik livet selv gjerne gjør det.
I nyansenes navn kunne man gjerne gått en runde til med tittelen på den norske utgaven; originalen heter ”The hidden Assasins”. Og selv om Per Kristian Gudmundsens oversettelse i hovedsak er god, hadde nok noen passasjer og begrep stått seg på en runde eller to til - uten at det skal holde noen vekk fra denne boken.
