De siste kloke på Terranova

Vittige Wergeland

Omsider, etter 173 år, har Henrik Wergelands farse urpremiere. Det er regissør Bentein Baardson og et entusiastisk lag av skuespillere, anført av Rut Tellefsen som har modernisert teksten, som løfter Wergelands amatørskap som komedieforfatter inn i en profesjonell form.

Hver 17. Mai blir vi minnet om Henrik Wergeland. Han huskes internasjonalt for sin kamp for jødenes adgang til landet. Historiene om Henriks alkoholkonsum, fylleslag og hans mange møter med loven har også fulgt ham som en egen mytologi. Men for meg har han vært fjern.

Under huden

Men omsider er jeg fristet til å si med Johan Borgen, ”- vi har ham nå”. Gjennom teksten og personene i hans (noe ubehjelpelige), futuristiske dommedagsfarse, ”De siste kloke på Terranova”, opplever jeg for første gang en nærhet til personen Henrik Wergeland. Hvordan han hatet (advokater og kapitalister) hvem han næret sympati for (de fattige og muslimer) og hvem han foraktet (selvhøytidelige bydiktere, som Welhaven, kanskje, og muligens seg selv til tider). Var det ikke et snev av selvironi også i Rut Tellefsens rollefigur, Bydikteren ?

Omstendelig historie

Så hva går farsen ut på ? I svaret ligger Wergelands amatørskap som komediedikter. Det er nemlig litt for mange historier å holde orden på. Men la meg bringe aktørene og intrigene: Advokat Zobolam styrer forretningene til Kornpugeren som har monopol på korn. Advokaten anbefaler en fattig muslim som bare har en sølvpenge, å skille seg fra sin kone, for hun er bare en ekstra mage å mette. Kornpugeren nekter å senke prisen selv om folket sulter. Selv når muslimen viser henne at hun mister alle kundene fordi befolkningen på øya Terranova reiser sin vei, gir hun etter.

Men så får kornpugeren et illebefinnende og trenger hjelp. Hun trygler først den fattige muslimen, han vil ha korn til familien for å hjelpe henne. Hun nekter ham det. Så ber hun gispende sine tre nevøer – men hver og en av dem setter som betingelse for å hjelpe henne at hun testamenterer alt kornet til nettopp ham. Innen de tre har fått satt opp det legale dokumentet som advokaten krever, er kornpugeren død.

Wergelands kjepphester

Her svinger Wergeland en giftige penn over grådige arvinger og den grådige advokaten. I teksten avslører han hvordan Zobolam bruker, eller misbruker loven for å karre til seg hele kornbeholdningen og pengene selv. Nevøene er sjanseløse i advokatens juridiske prosess.

Den forhatte bydikteren er etterlatt når folket flykter. Hun erklærer seg selv som poet fordi hun er iferd med å sulte i hjel – poeter sulter nemlig. Den muslimske familien kommer tilbake og den nå så ensomme advokaten tilbyr familien all sin rikdom mot å få gifte seg med den vakre datteren. Men i stedet slår Guds straffedom til og han lider en særdeles ublid sjebne.

Forsøk på moral

I tittelen, ”De siste kloke på Terranova” ligger farsens morallære: Er det klokt å la folket sulte ? Er det klokt å bruke jusen til å lure folk ? Er det klokt å dikte stikkende og sviende vers ? Hva er det klokeste når det kommer til stykke ? Den muslimske hustruen er den eneste som vil gi hjelp uten å be om å få noe til gjengjeld. Kanskje er det klokt ?

Det handler altså om matvarepriser, sult og dikterrollen, men først og fremst om en slu advokat som bruke loven til egen fordel. Elementer vi kjenner igjen i dagens samfunn også. Og selv om det ikke er en fullkommen tekst, skal Rut Tellefsen og Akershus Teater og alle som har støttet dem, ha ros for å bringe denne folkelige siden av Henrik Wergeland frem, og la oss få et nesten under-huden kjennskap til hans kjepphester, hans aversjoner, hans selvironi og hans forakt for grådighet.

Hjertesaker

Han klarte ikke drepe sine darlings, som det heter når man skriver, men det hadde vært en fordel om dramaturg Bodil Kvamme hadde drept noen linjer. Den juridiske prosessen med de tre fetterne blir for lang, selv om Rune Reksten, Ove Christian Owe og Thomas Magnus er bristeferdige av flott energi.

Rut Tellefsens Bydikter er imponerende sin bergenske selvgodhet, men den monologen vil vinne på ytterlig modernisering og kutt.

Nye navn

Naeem Azam som muslimsk familiefar og Naziha Serle Lien spiller godt som det fattige ekteparet som Wergeland hadde hjerte for, og det får vi også. Urmila Berg-Domaas er datteren som advokaten prøvde å få til kone.

Baard Owe, som har blitt internasjonalt kjent i Bent Hamers Amandanominerte film ”O`Horten”, spiller den grådige advokaten på en tørr og byråkratisk måte. Slik at det er en selvfølge at han skal å intrigere seg til hele arven etter kornkapitalisten. Det er sånn advokater gjør.

Og til slutt Morten Rørt, som er den lakoniske fortelleren som bringer oss igjennom denne innfløkte historien med Wergelands kvikke replikker, som at "- reven har sju utganger, advokaten har ni". Eller: "Den eneste forskjellen mellom dumheten og forundringen er langvarigheten."

Urpremiere på ”De siste kloke på Terranova” , en farse skrevet av Henrik Wergeland 1835, I Olavs Hall på Akershus Slott, 28. Juni 2008. Skal turnere i hele landet frem til 17. oktober.