Ny norsk storfilm om de glemte krigsheltene

Forestill deg at du jobber som mannskap på et norsk skip på slutten av 1930-tallet. En dag blir hele den norske handelsflåten beordret til å frakte varer og mennesker for de allierte.

Du får ikke lov til å mønstre av når du vil, og du vet ikke når du får se familien din neste gang.

Skipet du bor og jobber på er konstant utsatt for dødelige angrep, og du blir straffet hvis du nekter å fortsette.

Når du endelig kommer hjem sliter du med psykiske traumer, men får verken medisinsk hjelp eller økonomisk oppreisning.

Dette var virkeligheten for mange krigsseilere under og etter andre verdenskrig, ifølge Bjørn Tore Rosendahl, leder for norsk senter for krigsseilerhistorie ved ARKIVET freds-og menneskerettighetssenter.

Nå skal historiene til de over 30 000 norske sjøfolkene og deres familier fortelles i den nye kinofilmen «Krigsseileren», som har premiere 23. september.

De viktigste norske bidraget

Norske skip fraktet i perioder mellom en tredjedel og halvparten av alt drivstoffet som britiske styrker trengte til våpen, skip og annet i kampen mot nazistene.

–Dette er hovedgrunnen til at krigsseilernes innsats i dag regnes som det viktigste norske bidraget under krigen, sier Rosendahl.

Men mange sjømenn fikk aldri den anerkjennelsen de fortjente.

Tidenes dyreste spillefilm

Krigsseileren er tidenes dyreste norske filmproduksjon. Filmen skal ha kostet 110 millioner kroner å lage, ifølge produsent Maria Ekerhovd.

–Jeg vil tro at filmen burde ha kostet 140 millioner, men fordi dette er en historie som folk opplever som veldig viktig, så har vi fått utrolig mye hjelp overalt.

På grunn av dugnadsånd og mye frivillig engasjement har de fått filmet scener som man vanligvis kun ser i Hollywoodproduksjoner, ifølge produsenten.

– Regnet i penger så er dette Norges dyreste film, men regnet i penger og innsats så er dette Norges langt dyreste film!

Krigsseileren skal vises på filmfestivalen i Haugesund i august, og har norgespremiere på norske kinoer 23. september.

Viser historiene til folk flest

Filmen er basert på ekte historier, men fortalt gjennom fiktive personer.

Skuespiller Ine Marie Wilmann spiller konen til en krigsseiler, og mener at denne filmen skiller seg ut fra andre krigsfilmer fordi den i stor grad legger vekt på historiene til arbeiderklassen.

– I krig er det flest vanlige folk. Det er færre helter og flere ofre. Vi er vant til at krigsfilmer slutter når krigen slutter. Men den filmen fortsetter etterpå, og viser hvordan krigen preger mennesker en som lever med traumene, sier Wilmann.

Tvunget til å seile

Rosendahl har bidratt med egen krigsseilerforskning for at filmen skal bli så virkelighetsnær som mulig. Han har tidligere veiledet forfatter Jon Michelet i hans bøker om krigsseilerne.

– Denne filmen får frem nye sider ved plikten som sjøfolkene hadde til å seile, som er et viktig funn innenfor krigsforskning. Dette var noe de var tvunget til å gjøre, og det ble brukt tøffe moralske og disiplinære virkemidler for å få folk til å seile.

Produksjonen har blant annet sett på arkivmateriale og hentet ut filmer for å se hvordan folk og skipene så ut under krigen. Det har også sett på bilder av sjøfolk og gjenstander de brukte for at ting skulle bli mest mulig korrekt, sier Rosendahl.

Mange nordmenn er etterkommere av krigsseilere, og krigsseilerregisteret er det mest oppdaterte digitale registeret over menn og kvinner som seilte for de allierte.

Nesten halvparten av de norske krigsdødsfallene var krigsseilere.